| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I
I SILJAN GÅRDSHISTORIE ETTER 1814 I
Prestegården – Gnr.14
Eidanger prestebol eide Prestegården i 1814
(Løvenskiold eide kirken i 1814)
Litt mer om eierskapet og skylldelinger. Her tar jeg
også med kirken:
Kirken:
Tidligere eierforhold se under Prestegården før 1814.
Løvenskiold
ga kirken til Siljan/Slemdal kommune i 1858. Men salget/gavebrevet fulgte
kirkens tiende, men ikke kirkens kuer og jordgods:
Gavebrev fra Otto og Herman Løvenskiold til
Slemdal kommune på Slemdal kirke. (tingl. 01.09.1858)
Se mer om
Slemdal kirke i Bakkens bygdebok.
Prestegården:
Siljan (Slemdal) var anneks til Eidanger prestegjeld inntil det
ved kgl. res. 10.07.1847 ble lagt under Gjerpen prestegjeld. (Navnet Siljan ble
innført ved kgl. res. 03.11.1917.)
Prestegården var som nevnt eid av Eidanger
prestebol i 1814. Gården ble drevet av leilendinger
frem til Slemdal ble skilt ut fra Gjerpen som eget prestegjeld ved kgl. res. 21.04.1856. Slemdal fikk da egen prest. Presten Christian Constantius Henrik Bruun
ble den første presten i det utskilte Slemdal. Gårdens to brukerdeler ble nå
slått sammen til en. Gården blir drevet av presten med hjelp av gårdsgutter.
Slemdal prestegård var benificert Eidanger prestebol, med ved kongelig
resolution av 21.04.1856 er prestegården utlagt til Slemdal sogneprestembede
til prestegård.
Se mer om
prestene i Slemdal/Siljan i Bakkens bygdebok
I 1838 nevnes Prestegården som matrikkelnummer 168. Gården var da delt i løpenummer 511 og løpenummer 512.
Præstegaarden matrikkelnr. 168 (gammelt matrikkelnummer 152)
Løpenummer 511- Præstegaarden - skyld 1 hud 6 skinn - oppsitter Gullik Olsen
Løpenummer 512 - Præstegaarden - skyld 1 hud 6 skinn - oppsitter Christen Jacobsen
Prestegården
- løpenummer 511 senere Bnr.1 og løpenummer 512 senere Bnr.2
Festeseddel
fra sognepresten Ely til Slemdal
skolevæsen på pladsen Roligheden med tvende stykker mark mot aarlig
avgift 5 spd. datert 19.09.1868, tingl. 02.03.1869
Skylldelingsforretning
avholdt på Prestegården Bnr.1 den 30.06.1915, hvorved utskilt Prestegården/Solheim Bnr.3 til Ole E
Kløverød, Prestegården/Ekli Bnr.4 til Hans
Sigurdsen, Prestegården/Kirkegården
Bnr.5 til Slemdal kommune. Tingl. 14.07.1915
Festekontrakt
fra sognepresten i Siljan til Olaf Tufte
på en parsell av Prestegården Bnr.1 og Prestegården Bnr.2 for 99 år fra
01.05.1947 mot årlige leie kr. 30 osv. datert 23.05.1947
Festekontrakt
fra sognepresten i Siljan til Tomas Tufte
f. 30.07.1907 på en parsell av Prestegården Bnr.1 og Prestegården Bnr.2
for 99 år fra 01.05.1948 mot årlige leie kr. 55 osv. datert 24.08.1948
Matrikkelen 1905
Slemdal prestegaard Gnr.14
Bnr.1 – Prestegaarden –
eier/bruker Sognepresten
Bnr.2 – Prestegaarden –
eier/bruker Sognepresten
Manntall for
Prestegården
Med plassene Solheim Bnr.3, Ekli Bnr.4,
Kirkegården Bnr.5,
Vang Bnr.6,
og plassene Roligheten (Senere skole/lererbolig), Snurren og Sollie.
Ps. De bruksnummerne som er skrevet i kursiv inneholder ingen familier bare informasjon og gården og ev. eiere.
Her følger Prestegården Bnr.1 (Senere adresse: Opdalsveien 133), Prestegården Bnr.3 og Prestegården Bnr.3.
Nedre
Prestegården (løpenummer 511)
Bosatt/Bruker
her fra 1799 til 1825 (Gro til 1825)
Solve Olsen f. 1766 fra Øverbø giftet seg 1. gang i 1799 med
enken etter Peder Jacobsen Prestegården, Karen Torsdatter f. 1768. Solve
ble nå bruker på Nedre Prestegården. Karen døde ca 1805 på Prestegården. Solve
giftet seg så 2. gang i 1807 med Inger Jørgensdatter f. 1780 fra Sørbø.
Hun døde i barsel på Prestegården i 1819. Solve giftet seg 3. gang i 1821 med Gro
Nilsdatter f. 1785 fra Rønningen u/Søntvedt. Solve døde på Prestegården i
1824 og Gro i 1825.
Bosatt/Bruker
her fra 1824 til 1826
Ole Solvesen f. 1803 var sønn
av overnevnte Solve Olsen. Hans før døde i 1824 og da overtok Ole bygselen.
Han satt ikke lenge med
bygselen, for han døde allerede i 1825.
Bosatt/Bruker
her fra 1825 (De var en tid på Glenne i Gjerpen som selveiere, etter at barne
ble født, men kom tilbake til Prestegården der Gullik døde i 1855 og Berte til
1857)
Gullik
Olsen f. 1797 fra
Austad giftet seg i 1826 med Berte Olsdatter f. 1800 fra Høiseth. Han hadde samme året fått bygselen på en
del (løpenummer 511) av Prestegården. De døpte barn bosatt på Prestegården i
Siljan, men kom til Glenna i Gjerpen. De må ha kommet tilbake til Siljan, for
de døde begge på Prestegården i Siljan. Han døde på Prestegården i 1855. Berte
døde der i 1857.
Barn:
Ingeborg
Gulliksdatter f. 1827 d. 1873
Kirsti
Gulliksdatter f. 1829
Anne
Helvig Gulliksdatter f. 1830 d. 1837
Maren
Gulliksdatter f. 1832 d. 1837
Ole
Gulliksen f. 1834 d. 1858
Johannes
Gulliksen f. 1836 d. 1837
Arne
Gulliksen f. 1838 d. 1839
Maren
Gulliksdatter f. 1840
Arve
Gullisken f. 1842 d. 1915
Anne
Helvig Gulliksdatter f. 1845 d. 1912
Øvre
Prestegården (løpenummer 512)
Bosatt/Bruker
her fra 1804 til 1840 (Ingeborg til 1854)
Kristen Jacobsen f. 1778 var sønn av Jacob Kristensen Prestegården.
Christen giftet seg i 1804 med Ingeborg Eriksdatter f. 1780 fra Island.
Kristen overtok som bruker på en del av Prestegården etter sin far. Han døde
der i 1840 og Ingeborg døde der i 1854.
Bosatt/Bruker
her fra 1837 til ca 1856
Ole
Hansen f. 1816 fra Haugen i Svarstad giftet seg i Siljan i 1837 med Anne
Kristensdatter f. 1814. Anne var datter av overnevnte Kristen Jacobsen som bygslet en del av
Prestegården. Han døde i 1840 og moren ble alene på gården. Ole og hans kone
ble bosatt sammen med henne og døpte barn der til og med 1856. Hennes mor døde
der i 1854. Ole og Anne kom til Øverbø og flyttet nok fra Prestegården rundt
1856. Prestegården ble da nyorganisert i forbindelse med at Slemdal ble eget
prestegjeld. De nevnes på Øverbø i 1865. Anne døde der i 1873 og Ole i 1888.
Barn:
Hanna
Kirstine Olsdatter f. 1839 d. 1925
Jacob Olsen
f. 1841 d. 1848
Inger
Gunilla Olsdatter f. 1845 d. 1920
Andrea
Lovise Olsdatter f. 1848
Helle
Marie Olsdatter f. 1852 d. 1925
Elise
Olsdatter f. 1856 d. 1911
Prestegården Bnr.1 og Bnr.2
Prestegården ble drevet av
leilendinger frem til Slemdal ble skilt ut fra
Gjerpen som eget prestegjeld i 1856. Slemdal fikk da egen
prest. Presten Christian Constantius Henrik Bruun ble den første presten i det
utskilte Slemdal. Gården blir nå drevet av presten med hjelp av gårdsgutter.
Slemdal prestegård var benificert Eidanger prestebol, med ved kongelig
resolution av 21.04.1856 er prestegården utlagt til Slemdal sogneprestembede
til prestegård. Gårdens to brukerdeler ble nå slått sammen til en.
Skylddelingsforretning avholt 30.06
og tingl. 14.07.1915, hvorved er utskilt fra Bnr.1: Solheim Bnr.3 til Ole E
Kløverød, Ekli Bnr.4 til Hans Sigurdsen og Kirkegården Bnr.5 til Slemdal
kommune.
Prestene:
Bosatt/Bruker
her fra 1856 til rundt 1860
Christian
Constantinius Henrik Bruun f. 1812 i Stavern giftet seg i Skien i 1836 med Christiane
Plesner f. 1801 fra Skien. Han kom til Eidanger som prest høsten 1844 og var der til han kom til
Slemdal som den første presten i det selvstendige sognekallet i 1856. Christian
ble siden domprost og prost i Stavanger der han døde i 1877. Christiane døde i
1885.
Barn:
Johan
Christian Bruun f. 1837 d. 1882
Louise
Juliane Christiane Bruun f. 1840 d. 1927
Jens
Schow Fabritius Bruun f. 1843
Julie
Rebekka Bruun f. 1844
Bosatt/Bruker
her fra rundt 1860 til 1883
Ernst
David Ely f. 1807 fra
Ramnes giftet seg på Nøtterøy i 1840 med Anne Marie Wille f. 1811. Hun
var datter av sognepresten på Nøttørøy. Ernst David ble prest og kom til Siljan som sogneprest ca
1860. Han ble enkemann der da Anne Marie døde i 1865. Etter dette styrte
datteren, kalt Line, husholdningen for han. Hun døde i 1875. Ernst David gikk
av som sogneprest i Siljan i 1878 og døde i 1883.
Barn:
Jacoba
Oline Ely f. 1842 d. 1875
Nikolai
Ely f. 1846
Bosatt/Bruker her fra 1878 til 1893
Nikolai Ely f. 1846 var sønn av overnevnte
sogneprest Ernst David Ely. Nikolai ble prest og giftet seg i Norderhov i 1876
med Charlotte Mathilde Pihlfelt f.
1853 fra Vadsø. Han etterfulgte sin far som sogneprest i Siljan da hans far
gikk av i 1878. Nikolai flyttet med kone og 6 barn til Herø i 1893.
Barn:
Ernst
Jacob Wille Nikolaysen Ely f. 1876
Georg
Thomas Thommesen Ely f. 1877
Kristen
Karl Otto Nikolaysen Ely f. 1879
Anne
Marie Nikolaysdatter Ely f. 1882
Henrik
Pihlfeldt Ely f. 1884
Charlotte
Elisabet Nikolaysdatter Ely f. 1886
Bosatt/Bruker her fra ca 1890 til 1896
Edvard
Kristoffer Krog Stang f. 1840 var født i Fredrikshald. Han giftet seg i Aremark i 1870 med Fanny Andrea Heyerdahl f. 1844 fra
Aremark. Edvard Kristoffer var prest i Aremark og Mo i Telemark, før han kom
til Siljan som sogneprest. Nicolai Ely, som var sogneprest før dem, flyttet i
1893. Hennes far, Johan
Ludvig Heyerdahl f. 1805, døde på Prestegården i 1890 og de nevnes der i
tellingen i 1891. Edvard Kristoffer og
familien flyttet fra Siljan i 1896 og var bosatt i Majorstueveien 39 i Kristiania
i 1910.
Barn:
Johan
Ludvig Heyerdahl Stang f. 1874
Anna
Heyerdal Stang f. 1877
Petra
Marie Heyerdal Stang f. 1881
Kaja
Arnolda Krogli Stang f. 1883
Bosatt/Bruker
her fra 1896 til 1908
Thomas
Fasting Hysing f. 1838 fra Larvik giftet seg i Larvik i 1875 med Dortea
Prebensen f. 1846 som også kom fra Larvik. Thomas ble prest og kom til Slemdal som sogneprest da
presten Stang flyttet i 1896. Thomas hadde før dette vært prest i Larvik og
Østre Aker og sogneprest i Hyllestad på Jæren. De fikk fem barn og to av dem
ble konfimert i Siljan. I 1900 bodde familien i
prestegården i Slemdal. Vi ser nå at gårdsdriften var satt bort til en
forpakter. Familien flyttet til Nanset ved Larvik i 1908 og nevnes på
Månejordet i Hovland i 1910. Der døde Dortea i 1917 og Thomas i 1922.
Barn:
Hans
Prebensen Hysing f. 1882 d. 1959
Peter
Augustinius Hysing f. 1885 d. 1967
Bosatt her
fra 1908 til 1919
Kristian
August Larsen f. 1864 var sønn av arbeider Torkild Larsen i
Kristiania. Han var da fra arbeiderklassen, noen som var uvanlig for en prest
på denne tiden. Kristian August giftet seg i Fredrikstad i 1895 med Marie
Fredrikke Christiensen f. 1873 fra Fredrikstad. Han kom fra Valle i Setersdalen til Siljan med
kone og 2 barn i 1908 og ble sogneprest i bygda. Han nevnes på prestegården i
1910 og som vi ser var det da også forpaktere som drev gården. Kristian August
flyttet til Nittedal i 1919 og dette ble hans siste kall.
Barn:
Hjørdis
Kristiansdatter f. 1896
Sigrid
Kristiansdatter f. 1906
Bosatt her fra 1917 til 1924
Gabriel Fredrik Ludvig Selmer f. 1886 giftet seg i Ullensaker i 1917 med Marie
Kristine Nyberg f. 1888. Han var sønn av en prest og hun var datter av en
lærer. Han kom samme året til Siljan som sogneprest. Han ble der til han ble sogneprest i Hof i Vestfold i
1924. Han flyttet siden til Oslo og Petrus menighet, før han kom til Kråkestad
der han døde i 1944.
Barn født i Siljan:
Otto Hjalmar
Selmer f. 1918
Karoline
Johanne Selmer f. 1920
Bosatt her
fra 1925 til 1937
Georg
Kristian Falck Hansen f. 1885 i Horten bodde i 1910 bodde sammen med flere andre i
Dalsbergstien 3 i Gamle Aker menighet i Kristiania i 1910 som "stud.
theol". Han må ha giftet seg 1. gang rundt 1920 med Petra Emanuelsdatter f. 1888 fra Lillesand. Georg Kristian ble
prest og var sogneprest i Leka før han kom til Siljan som sogneprest i 1925.
Petra døde der i 1936. Georg Kristian giftet seg 2. gang i 1937 med Solveig Cathinka Anthonisen f. 1904 fra
Skien. De fikk ingen barn sammen. Han ble i 1937 utnevnt som sogneprest i Grue og
i 1940 som prost i Solør. Georg Kristian døde i 1958.
Barn:
Ralph
Falck Hansen f. 1920 d. 1920
Gunnar
Falck Hansen f. 1922
Gerd
Falck Hansen f. 1923 d. 1939
Ruth
Falck Hansen f. 1925
Einar
Falck Hansen f. 1927
Georg
Falck Hansen f. 1934 d. 1934
Bosatt her fra 1937 til 1950
Asbjørn
Ragnvald Bakken f. 1903 vokste opp i Larvik og nevnes med sine
foreldre på Hovland i Hedrum i 1910. Han giftet seg i 1928 med Birgit
Thordis Fougner f. 1907 fra Lillehammer. Asbjørn ble prest og var blant annet hjelpeprest til
Oppegård sogn i Nesodden prestegjeld fra 1933 til 1937. Familien kom til Siljan
i 1937 der Bakken ble sogneprest. Bakken ble i 1950 fylkeskonservator i
Vestfold og han ble sogneprest i Ås i 1964. Bakken hadde en stor interesse for
lokalhistorie/historie og skrev blant annet Siljan bygdehistorie som kom ut i
1969. Det er den jeg her fornyer slektshistorien til. Bakken døde i 1972.
Barn:
Asbjørn
Georg Bakken f. 1929
Jon
Thorstein Fougner Bakken f. 1935
Arne
Fougner Bakken f. 1942
Bosatt her fra 1950 til 1959 (Ingrid til 1998)
Thomas
Anundsen f. 1906 fra
Brevik ble prest og giftet seg i Ringebu i 1940 med Ingrid Løkke f. 1914
fra Ringebu. Anundsen var
hjelpeprest i Porsgrunn fra 1938 og kallskapellan der fra 1945 til 1947. Fra
1950 ble han konstituert sogneprest i Siljan. (Sognepresten Bakken var nå
fylkeskonservator i Vestfold en periode.) Anundsen ble utnevnt som sogneprest i
Siljan i 1952. Han døde plutselig på prestegården 13.12.1959. Dette var en
søndag og rett før gudstjenesten. Ingrid døde i Siljan i 1998.
Barn:
Øystein
Anundsen f. 1843
Bosatt her fra 1960
Karl
Sverre Lund Kjeldsen f. 1904 fra Solum giftet seg i 1939 med Lilla
Marie Kristensen f. 1909 fra Skien. Kjeldsen ble prest og var hjelpeprest og senere kallskapellan
i Skien. Han ble våren 1960 utnevnt som sogneprest i Siljan.
Barn:
Olav
Johan Kjeldsen f. 1945
Forpaktere/gårdsarbeidere:
Prestegården ble, som nevnt, drevet av leilendinger frem til Slemdal ble
skilt ut fra Gjerpen som eget prestegjeld i 1856. Etter dette ble gården drevet av presten med hjelp av gårdsgutter.
Husene på Øvre Prestegården ble ikke revet, så der bodde det
gårdsgutter/gårdsarbeidere. Fra sogneprest Hysing sin tid (fra 1896) ble gården
igjen drevet av forpaktere.
Bosatt her i 1864
Johanna Johnsdatter f. ca 1817
døde på Prestegården i
Siljan i 1864 som tjenestepike, 47 år gammel.
Bosatt her i 1872
Kirsti Nilsdatter f. ca 1795 var arbeiderenke og legdslem da hun døde 77 år gammel på
Prestegården i Siljan i 1872.
Bosatt her
i 1888
Aasne Aanundsdatter f. ca 1834
døde som tjenestepike på Prestegården i 1888. Hun var født i Vinje.
Nevnt her i 1891.
Lars Henriksen f. 1854 og Anne Helvig Jansdatter f. 1848 døpte barn bosatt på Rønningen u/Øverbø. De nevnes på Prestegården i tellingen i 1891. De kom til Grorud i 1897.
Bosatt her
i 1893
Torbjørg Tarjeisdatter f. ca 1840
var tjenestepike på
Prestegården i Siljan da hun døde der i 1893.
Bosatt/Bruker her
fra ca 1900 til 1903
Nils
Martin Olsen
f. 1867 fra Moene u/Moholt giftet seg i 1900 med Nikoline Ellefsdatter
f. 1869 fra Hagen u/Gurholt. Han ble forpakter av Prestegården i Siljan og
nevnes der i 1900 tellingen og frem til 1903. Da overtok Nils Martin som
leilending på Kollen u/Grorud. Han var leilending på Kollen frem til 1940. De døde begge to i 1953.
Bosatt/Bruker
her fra ca 1905 til ca 1915
Ole
Edvardsen (Kløverød) f. 1882 fra Kløverød ble forpakter på Prestegården
etter Nils Martin Olsen. Ole giftet seg i 1907 med Inga Larsdatter f.
1881 fra Øverbø. Da
deres første barn, sønnen Edvard, ble født i 1907 stod det ”forpakter Ole
Edvardsen Kløverød”, men det står ikke skrevet noe bopel. I og med at det stod
forpakter så var han forpakter på Prestegården allerede da. På Kløverød var
familien selveiere. Han forpaktet Prestegården frem til ca 1915. Etter dette
ble de bosatt på Solheim u/Prestegården. De var de første på denne plassen.
Hans bror Martin overtok som forpakter på Prestegården etter han. Inga døde på
Solheim i 1950 og Ole døde i 1963.
Barn:
Edvard
Solheim f. 1907 d. 1982
Nelli
Solheim f. 1909 d. 1910
Nelli
Solheim f. 1911 d. 2005
Lina
Solheim f. 1914
Lars
Solheim f. 1916 d. 1993
Arthur
Solheim f. 1919 d. 1921
Ingebret
Solheim f. 1920 d. 1921
Arthur
Ingebret Solheim f. 1922 d. 1923
Asbjørn
Solheim f. 1925 d. 2006
Bosatt/Bruker
her fra 1916 til 1962
Martin Edvardsen f. 1890 var bror av
overnevnte forpakter Ole Edvardsen Kløverød. Martin overtok som forpakter på
Prestegård etter sin bror i 1916. Han giftet seg i 1918 med Klara Marie
Johannesdatter f. 1891 fra Siljan. Sønnen Alf overtok som forpakter etter sin far i
1962. Klara Marie døde i 1969 og Martin i 1974.
Barn:
Rudolf
Kløverød f. 1918 d. 2009
Erling
Johannes Kløverød f. 1919 d. 1998
Ingrid Marie
Kløverød f. 1920
Leif Kløverød
f. 1921 d. 2014
Dagny
Kløverød f. 1923
Sverre
Kløverød f. 1924
Ester Kløverød
f. 1926
Alf Kløverød
f. 1929
Ragnhild
Kløverød f. 1931 d. 1970
Kjell
Kløverød f. 1932
Bosatt/Bruker
her fra 1962 til 1997
Alf Kløverød f. 1929 var sønn av overnevnte Martin Edvardsen.
Han overtok som forpakter på Prestegården etter sin far i 1962. Alf giftet seg
1. gang i 1958 med Eli Rigmor Helgesen f. 1939 fra Lardal. Hun døde på
Prestegården i 1983. Alf giftet seg på nytt med Marit Ballestad f. 1938.
Hun var enke etter Arne Otto Ballestad f. 1936 som døde i Siljan i 1978.
Sønnen hans Martin overtok som forpakter på
Prestegården etter sin far i 1997. Marit døde i 2007.
Alf Kløverød og Eli Rigmor Helgesen sine barn:
Odd Kløverød
f. 1960
Sissel
Kløverød f. 1962
Hans Martin
Kløverød f. 1964
Bosatt/Bruker
her fra 1997
Hans Martin Kløverød f. 1964 var sønn av overnevnet Alf Kløverød. Han overtok som forpakter på Prestegården etter sin far i
1997. Han drev gården noen år før den ble bortleid til tre forskjelige gårder.
Andre bosatt under Prestegården:
Nevnt her fra
1944
Sigurd Jensen Kullerud f. 1903 var
gift med Nelli Solheim f. 1911 fra Prestegården. De fikk festekontrakt på en parsell
av Prestegården i 1944.
Nevnt her fra
1947
Olav Tufte f. 1910 fra Tufte i Gjerpen giftet seg i 1938 med Judith
Annie Sigurdsen Eriksrød f. 1918 fra Eriksrød i Gjerpen. Hennes foreldrene kom til Høiseth i
Siljan. Olav og Judith døpte barn i Siljan fra 1938 og fikk festekontrakt på en
parsell av Prestegården i 1947. Olav døde i Siljan i 1988 og Judith Annie i
1999.
Barn:
Ragnar
Tufte f. 1938 d. 2013
Reidun
Tufte f. 1938
Nils
Johan Tufte
Nevnt her fra 1948
Thomas Tufte f. 1907 var bror av overnevnte Olav Tufte. Thomas giftet seg i 1930 med Dagny Marie Sigurdsen Eriksrød f. 1911 som igjen var søster til hans bror Olav sin kone. Thomas og Dagny døpte barn i Siljan fra 1931 og fikk festekontrakt på en parsell av Prestegården i 1948. Thomas døde i Siljan i 1970 og Dagny Marie i 1982.
Barn:
Gerd Helene Tufte f. 1931 d. 2011
Kjell Ragnar Tufte f. 1933
Nelly Marie Tufte f. 1934
Halvard Tufte f. 1937
Randi Tufte f. 1947
Ruth Tufte f. 1947