| EIDANGER BYGDEBOK |

Heistad Gnr.69

Heistad-gårdene ligger på Eidanger-halvøya nesten 1 kilometer inn fra Eidangerfjorden. Nabogårder er Bakke og Skaveråker.

Landskyld (1664)

Skyld 10 huder

Litt fakta om gården Heistad

Heistad ble rundt 1610 delt i to like store bruk. Hver del hadde da en skyld på 5 huder. Gården var delt i to frem til 1738 og var nå en gård frem til ca 1803 da den igjen ble delt i to bruk. En del med skyld 6 huder 6 skinn og en med skylden 3 huder 6 skinn.

De tidlige manntallene på Heistad:

Vi finner i biskop Eysteins jordbok fra 1398 bispestolen i Oslo som eier av en ”halv fjerde markebol i Heidinstadum” og ” 12 øresbol i Heidinstad rudi”. Dette jordgodset var gitt av hustru Ingeborg Thiostolfsdatter og Eilif som var hennes sønn, for Thorvald Kaara og seg selv.

I gjengjerdsmanntallet fra 1529 ble ”Kiell paa Heistad” nevnt.

Blant trelasteksportører i Skiensfjorden i 1585-86 nevnes ”Allff Heistad” som en ganske stor eksportør. ”Allff Heistad” nevnes også på samme tiden i en oversikt over dem som leverte trelast til Kongens behov. Alf Heistad var også en av dem som skrev under fullmakten til Kongeghyldingen i 1591. Hans segl viser at han hadde navnet ”Alf Gesstssøn”.

Halvor Heistad ble nevnt som en av leilendingene i Eidanger i 1611.

I oversikten over dem som betalte saltverk-skatt 1613-14 nevnes ”Joenn Heistad”.

I listen over leilendinger i Eidanger i 1619-20 ble ”Halduor Heistad” oppført.

Ifølge Schilbred finner vi at Søren Jensen fra Brevik i 1625-26 betalte førstestake av 5 huder i Heistad. (Søren Jensen var far til den kjente Curt Adeler). Det stod at dette var halve gården. En Halvor brukte den andre delen. Denne Halvor svarte ifølge Schilbred i 1624-25, 3 daler i sakefallspenger da han hadde skåret Iver Lunde i armen med kniven.

Ifølge Schilbred så svarte Hans Bjønnes i 1629-30 førstestake av halvparten (5 huder) i Heistad. Det betyr at det dette året kom en ny bruker på gården. Videre nevner Schilbred at Sto Arnesen i 1641-42 betalte førstebygsel for feste av halve Heistad. En Kirsten skal tidligere ha bodd på gården.

I koppskatten i 1645 var Sto Heistad oppført med ei tjenestepike. Halvor Heistad ble også nevnt ned kvinne og en sønn.

I 1645 finner vi også at Stoe eide ½ hud i Hofstein i Bamble. Det var også andre fra Eidanger med eierdeler i Hofstein. Anders Stridsklev eide i 1645 det resterende jordgodset i Hofstein og rundt 1650 finner vi Rolf Gunneklev som både eier og bruker på Hofstein.

Skattematrikkel 1647 - Eidanger
Heistad som Stouff bruger och Tormoe och Hans
schylder 10 huder,
som Kongl. Ma. allene med bøxell och herligh(edt) er eiende.
Forschr(reff)ne gaard er meget paa landschyld
forsatt, och er iche goedt for 5 huder schyld,
huoroff(ue)r leylendingen meget vdarmis,
och ingen schouff eller herligh(edt) er till.
Lagt i schat for 1 fuld gaardt, - 6 dr.
Kongl.Ma. bygger

I femdalerskatten i 1650 finner vi at Kongen eide gården Heistad. Det nevnes tre brukere på gården. Det var Stoff, Thormoe og Hans.

I odelskatten fra 1655 nevnes Stoe Heistad som eier av ½ hud i Hofstein. (Anders Hofstein eide 3 skinn i Hofstein som han brukte selv.)

Skattemanntallet fra 1655 oppga at Kongen fortsatt eide Heistad. Brukere ble oppgitt å være de samme som i 1650, Thormoe, Stoe og Hans. Det nevnes at ”besitterne fører Postueschen” (transporterte postvesken) og dermed betalte halv skatt.

Da landkommisjonen opptok sine data i 1661 var Kongen eier og Hans og en enke bruker. De var to husmenn på gården. Den ene av dem stod oppført som krøpling.

I fogdens manntall fra 1664 finner vi Hans 30 aar og Thormoe 27 aar som brukere på Heistad.

I sogneprestens manntall fra 1664 finner vi Heistad med en skyld på 10 huder. Det nevnes to brukere. Den ene var Hans Christoffersen 40 aar med sønnen Knud Hansen 13 aar. Den andre var Henning N. 44 aar. Videre nevnes en ”Joen i weyret 60 aar og Erich Eggebakken 80 aar som husmenn/strandsittere.

I et kongebrev datert 27.06.1665 nevnes Heistad i forbindelse med et makeskifte. "Kongen overdrar 2 garder som ligger til Gjerpen kirke, nemlig Torstvet i Bø, av skyld 2 huder med bygsel over det hele, og Skøyen i Lunde, av skyld 3 huder med bygsel over det hele, til Mikkel Sum, rådmann i Skien, som i vederlag avstår Heistad i Eidanger, av skyld 10 huder med bygsel over det hele.

I matrikulen fra 1665 står det at Heistad ”nu ligger til Geirpen kirche med bøxell”, så kirken har overtatt hele gården.

Under gård-manntallet i 1672 var Henning bruker på Heistad. Skien kirke eide gården 10 skinn med bygselsrett. Gården var oppført som stiftsskrivergård som ”dog fører posten”.

Skattemanntallet fra 1680 har Tormoe som bruker og Gjerpen kirke som eier.

Slik var situasjonen også under rostjenestemanntallet fra 1685.

Under kontribusjonsberegningen i 1692 var det heller ingen endring. Gården stod oppført som en postgård.

Under rostjenestemanntallet i 1700 var Gjerpen kirke eier av Heistad og Hans, Amund og Tormoe var brukere.

I sjølegden fra 1706 ble det nevnt 3 oppsittere på Heistad. Den første var Thormod Stofsen, 74 aar, gift og uten sønner. Han brukte 2 ½ hud. Den andre var Lars Anfindsen, 28 aar, gift og brukte også 2 ½ hud. Lars hadde sønnene Hans Larsen 4 aar og Anders Larsen 1 aar. Den tredje oppsitteren var Hans Nilsen, 38 aar, gift og brukte 5 huder av gården. Han hadde en sønn, Anders Hansen 2 aar.

I ekstraskatten (skoskatten) av 1711 finner Thormoed Stodsen med kvinne, Aase Jestsdatter med en dreng og Lars Anfindsen med kvinne og to barn.

Matrikulen av 1723 har oppført Gjerpen kirke som eier. Christopher og Sidsel var oppsittere og det var 3 husmenn under gården. Ingen navn ble nevnt på dem.

Fam.1

Bosatt her fra rundt 1640 til rundt 1660

Stoe Arnesen f. omkring 1600 nevnes som bruker på Heistad fra 1640 tallet. Han nevnes der frem til rundt 1660. I 1664 var det sønnen Tormod som nevnes som bruker på Heistad.

Barn:

Tormod Stoesen f. ca 1635