| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I
| SIKTESØYA |
Mogens
Pedersen Schou f. ca 1618 og Aleth f. omkring 1620 sin familie
Mogens Pedersen Schou, f. ca 1618,[1] d. etter 1692.[2]
Mogens Skoug nevnes av Landkommisjonen av 1661 som eier av 1 hud av gården Siktesøya.
I 1664 opplyser fogden at Mogens Skau brukte Siktesøya og også Eik i Bamble. Han bodde for øvrig på Eik.
Sognepresten opplyser i 1664 at det ikke bodde noen på Siktesøya og at gården ble brukt av Mogens Skau. Mogens Skau nevnes som bruker av Siktesøya i starten av 1670 åra.
Den neste brukeren på øya var Jørgen Jørgensen Riber.
Torkil Lier skriver:
Gården Eeg (Eik) ligger omtrent midt mellom Stathelle og Langesund i en avstand av 6-700 meter
fra Langesundsfjorden. Den oppføres med en
skyld av 4 huder og var blant fullgårdene i bygda.
Her residerte fra ca. 1650 den driftige,
danskfødte, premierløytnant MOGENS PEDERSEN SCHOU, f.
ca.1618, død i tiden etter 1692.
Iflg. Ovenstad var han løytnant til hest
under Hannibalsfeiden 1644/45, finnes deretter som løytnant
på vartpenger ved borgerskapet i Skien
29/9-1647, og 26/12 1658 som premierløytnant ved oberst-
løytnant Wedbergs rytteregiment Søndenfjeld.
Han avtakket 27.mai 1660.
I en suplikk fra Mogens Schou, datert
København 24.sep.1662, skriver han til Frederik 3. at kongen
hadde lovet ham "bondegods" for
sin tjeneste som løytnant til hest i siste krig. Jørgen Bielke
hadde omtalt hans krigstjeneste for
majesteten sist sommer.
Schou hadde tidligere søkt om en gård han på
bodde (Eik), men som Claus Andersen hadde i pant
og som lagmannen nå fikk bevilget til
eiendom av kongen. I stedet bad han om å få kjøpe gården
Heistad, "som nest hos mig i Eidanger
ligger", samt noe annet gods og å nyte skattefritt den gård
han bodde på. Schou skrev at han hadde tjent
kongen i 31 måneder og fått lønn for 7 måneder.
Derfor hadde han 2540 rdlr. til gode.
Schou fikk den 17. nov. skjøte på de vel 13
½ tønner gods som han ba om for en takst på 40 rdlr.
tønnen, dvs. 541 ½ rdlr. men da måtte han gi
avkall på en fordring på 836 ½ rdlr., hvilket innebar at
han i realiteten betalte ca. 60 rdlr. pr.
tønne.
I landkommisjonens jordebok 1661 står Mogens
oppført som eier av 1 hud i Sigtesøen i Eidanger.
Fogden opplyser 1664 at oppsitteren på Eeg,
Mogens Skau, er 60 år gl.
I sogneprestens manntall 24/12 s. år er han
oppført som bruker av Sigtesøen samt Eeg og Gimle ved
Langesund og angis å være 46 år, hvilket
synes mer overensstemmende med hans tidligere militære
engasjement.
I matrikkelen 1665 anføres det at Eeg nå var ”Bunde Godtz med bøxell”, og det er tydelig at
Mogens er blitt selveier. Fem år senere
later det til at den pensjonerte premierløytnant er på sitt
driftigste med en eiendomsmasse på om lag
18-19 huders jordegods, bestående i Eeg og Sundby i
Bamble, Sigtesøen og Heistad i Eidanger samt
½ Ramsåsen i Gjerpen og anpart i Langøen utenfor
Langesund. I tillegg var han bruker av Gimle
i tiden ca.1660-1680.
Mogens Schou, som nå var rundet 50 år uten
mannlige arvinger, overlot i 1671 Eeg til sin sviger-
sønn Hans Lazarij og flyttet til Sundby.
Bygselen av Gimle overlot han i slutten av decenniet
til
Gregers Torsen, og sin eiende hud i
Sigtesøen solgte han til (sin svoger?) fogd i Bamble Jørgen
Jørgensen Riber.
På Sundby ble han imidlertid boende, og
1688, 89 og –90 heter det at han er selveiende og besitter
2 huder. På tinget i Bamble 17/11 sistn. år
er det imdlertid anført: "Mogens Skof afsiger sig fra sin
gaard ey lenger at vil bruge - opsagt deraf
nemblig Sundbø".
Kontribusjonsregnskapene 1691 og –92 har
flg. kommentarer: "Sundbøe: Mogens bruger 2 huder som
hand med bøxell skal være eiende og ei kand
bevises".
Året etter heter det at gården tilhører
Kongen; Sundby er blitt inndratt under Kronen da Mogens
ikke kan bevise sin eiendomsrett. Grunnen
dertil finner vi antakelig svar på i fogderegnskapet
1689, i en skrivelse fra fogd Rasmus
Pedersen Herstad:
Extract af dend mig fra det Kgl. Rentekamer
dend 23.february tilstillede bereigning ofuer endeel jordegods
som Mogens Scow af hans Kongel.May.t til
udleg har bekommed , huoraf fra udleggelsens dato og
til Ao 1682 ingen
Odelsskat er svared. Nemblig:
Bamble Fougderie
Gierpen Sogn: Rambsaasen 1 hud 2 skind
Eidanger”: Heistad 10 huder
Bamble Sogn: Langøen ½ t.makrell
Der af Odelsskat fra 1.januari 1663
til aarsdagen 1682 Nembl.
huder 11 / skind 2 / t. ½
til sammen 144 Rd. 86
Av ovennevnte kan det se ut til at Mogens
Schou i året 1682 har solgt disse eiendommer, og at
Rentekammeret siden har kommet underfund med
at odelsskatten ikke er blitt betalt i hans eiertid.
Det later derfor til at Sundby er blitt
inndratt pga. denne fordring.
Med hensyn til de øvrige eiendommer står
Gjerpen kirke i 1691 som eier av Heistad, mens
Langøen og Ramsåsen nå tilhørte lagmann Claus
Andersens arvinger.
Hvor Mogens Schou senere hadde sitt opphold
vites ikke.
Det later imidlertid til at han er blitt
meget gammel og muligens har levd like til 1706/07.
Skipper i Skien Niels Win Knudsen (Munch),
som tidligere hadde vært gift med hans datterdatter
Alet, lot nemlig ved denne tid sin yngste
sønn oppkalle etter den engang så driftige løytnant og
eiendomsbesitter.
Om Mogens Schous hustru forteller kildene
intet.
Hun har imidlertid uten tvil båret navnet
Alet, og er da den kvinne som i 1647 svarer førstetake
av Eeg: "Alet som Eeg bruger ".
Hvorvidt hun var toller Albret Hammers enke etter et meget
kortvarig ekteskap kan ikke avgjøres.
(Albret Hammer var 1645 bosatt på Eik, men verken hustru eller barn nevnes.)
Det er imidlertid fristende å fremsette en
hypotese om at Mogens Schous hustru var en
(hittil ukjent) datter av sognepresten i
Fyresdal, Hr. Hans Amundsen Morland og hustru Susanne
Arnesdatter, og i tilfelle har båret navnet
ALET HANSDATTER MORLAND.
Dette kan forklare hvorfor både Mogens
Schous 3 døtre og Hr. Christen Hansen Morlands døtre
bærer de samme " ikke altfor vanlige
navn "Susanna, Sibylle og Sidsel.
I tillegg har Hr. Jacob Hansen Morland i
Fyresdal og Hr. Christen Hansen Morland i Tønsberg begge
døtre som ved 1672/73 døpes med navnet Alet,
noen lunde samtidig med at Susanna Mogensdatter
og Hans Lazarijs eldste datter også får
samme navn (f.1671).
Videre bør det bemerkes at ved skifte 1703
etter handelsmann Jens Madsen på Bragernes opplyses
at Monsr. Seier Morland hadde innfunnet seg
på vegne av avdødes enke, Sidsel Mogensdatter Schou.
Seier Morland var Hr. Christens tredje sønn,
og i fall hypotesen står til troendes enkens fetter.
At Mogens Schou også har stått i nær
forbindelse med fogd Jørgen Jørgensen Riber synes rimelig.
Fogden, som i 1664 var lensmann i Eidanger
og 40 år gl., hadde i sine to ekteskaper (med Giørel
N.N og Anne Siversdatter) 18 barn , hvorav 12 fremdeles var i live 1687.
Selv overtok Riber Sigtesøen etter Schou, og
i 1694 makeskifter Susanna Mogensdatter og Maren
Jørgensdatter Riber sine respektive gårder i
Bamble og Brevik. Begge damer har døtre med det
sjeldne navn Giørel, og det kan derfor
tenkes at Ribers første hustru var Giørel Hansdatter Morland.
Dette er spekulasjoner med alle forbehold,
men likevel verd å fremsette.
Så vidt vites etterlot Mogens Schou 3 døtre.
Gift[3] med Alet, f. omkring 1620.[4]
I. Susanna Mogensdatter Schou, f. ca 1650,[5] d. 26.08.1688 i Kragerø.[6]
Hun var datter av premierløytnant Mogens Schou på Eeg og hustru Alet (Hansdatter Morland?).
(1) Gift ca 1670,[7] med Hans Lazarij, f. 1638 i Grimstad,[8],[9] (sønn av Lazarus Engelsen og Helvig Nilsdatter Friis), d. ca 1690 på Eeg ved Langesund.[10]
Hans:
Torkil Lier skriver.
Han var oppvokst hjemme hos moren på
Skaregrøm reiste han i likhet med sine brødre tidlig til sjøs.
I 1661 under skrev han det
omtalte pantebrev og var i 1661-64 fører av familiens gamle skute.
I 1665 finner vi han som
strandsitter på Skaregrøm, 27 år gl.
Senere har han antakelig
flyttet til sin bror i Brevik, og der gjort sin hustrus bekjentskap.
Hans Lazarij og Susanna
Mogensdatter overtok Eeg i 1671, da Mogens Schou dette år bosatte seg på
Sundby. Den 11. Apr.1674
ble det i Skien utstedt latinsk sjøpass for kaptein Hans Lazarij, borger til
Skien
og fører av pinassen
"Maria" på 218 ½ lester.
Hans Lazarij og Susanna
Mogensdatter Schou hadde i sitt ekteskap 5 barn: Aleth, Helvig, Henrick, Karen
og Giørol, som alle antok
Møller til slektsnavn.
(2) Gift 1698 i Brevik,[11] med Christian Mortensen Phunt, f. ca 1645 i Kristiania,[12] (sønn av Morten Phunt og Maren Nilsdatter )d. 01.03.1699 i Kragerø.[13]
Christian:
(1668) Blef i Brevig Trolofved Provisten Hr. Christian Phunt og Susanna Mogensdaatter Skoug.
Torkil Lier skriver:
Han var sønn av murmester Morten Phunt og hustru Maren Nielsdatter (som 1655 ble gjengiftet med kontrafeier Esaias Rappost i Chr.a.).
Hr. Christians første hustru
var Dorothea Braad, datter av sogneprest til Bamble og Kragerø Hr. Peder Hansen
Braad og hustru Inger
Hansdatter Sletter. Etter sin svigerfars ansøkning dat. 12.aug.1670 ble Phunt
dennes
res.kapellan
til Kragerø, og fikk 1683 suksesjonsbrev på Bamble kall som han ved Braads død
s. år tiltrådte.
Susanna Mogensdatters annet
ekteskap viste seg å bli kortvarig, idet Phunt etter en visitasreise døde
ganske
plutseli, etter 28 ukers samliv.
Barn:
A. Aleth Hansdatter Møller, (datter av Hans Lazarij og Susanne
Mogensdatter Skoug) f. 1671 på Eik i Bamble,[14]
d. 20.09.1699 i Langesund.[15]
Gift 1690,[16] med Nils Win Knudsen Munch, f. 1658,[17] d. 1738 i Skien, gravlagt 26.03.1738 i Skien.[18]
B. Helvig Hansdatter Møller, (datter av Hans Lazarij og Susanne Mogensdatter Skoug) f. ca 1673 på Eik i Bamble,[19] d. 1712 i Langesund, gravlagt 23.07.1712 på Brevik kirkegård.[20]
(1) Gift 1693 i Langesund i Bamble,[21] med Christen Pedersen Lund, f. ca 1640,[22] d. 1705 i Brevik, gravlagt 07.01.1705 på Brevik kirkegård.[23]
(2) Gift 1706, med Jørgen Pedersen Flood, f. 1678 i Bragernes,[24] (sønn av Peder Jørgensen og Margrethe), d. 1718 i Langesund, gravlagt 07.11.1718 i Bamble.[25]
C. Henrich Hansen Møller, (sønn av Hans Lazarij og Susanne Mogensdatter Skoug) f. 1676 på Eik i Bamble, d. 1736 i Langesund i Bamble, gravlagt 11.04.1736 i Bamble.[26]
Torkil Lier skriver:
Som eneste sønn fulgte Henrick Hanssen i
farens fotspor, og var i 1703 kaptein på Christen Lunds skip
"Paradis" (190 lester).
I et mantall 1712 over
Skiensborgere i Langesund finner vi under nr. 3:
"Hendrich Hansøn, Beboer
Eiende Gaard, og haver en liden Huusnæring med Tapperie,
Tilforne faret for Skipper nogle aar , men forliist skibet og er nu uden dende leilighed.
(hustrue, hendes gl. Mode, 3 Børn , 1 tienistepige )"
Gift ca 1701 i Langesund,[27] med Mette Jensdatter, f. 1678,[28] (datter av Jens Pedersen og Dorotea Nilsdatter Win), d. 1741 i Langesund, gravlagt 19.02.1741 på Langesund kirkegård.[29]
Mette:
Mette Jensdatter (Lemvig) var datter av skipper Jens Pedersen og hustru Dorothea Nielsdatter Win.
D. Gjørel Hansdatter Møller, (datter av Hans Lazarij og Susanne Mogensdatter Skoug) f. ca 1682 på Eik i Bamble,[30] d. 1769 i Skien, gravlagt 04.10.1769 i Skien.[31]
(1)
Gift 1708 i Langesund i Bamble,[32]
med Rasmus Jørgensen Holst, f. 1681,[33]
d. 1711.[34]
(2) Gift 1712 i Skien,[35] med Peder Pedersen Flood, f. 1680 på Strømsø,[36] d. 1727 i Skien, gravlagt 18.12.1727 i Skien.[37]
II. Sibille Mogensdatter Skoug, f. ca 1653,[38]
d. 1725 i Langesund i Bamble, gravlagt 11.02.1725 i Bamble.[39]
Gift ca 1672,[40] med Morten Hansen, f. omkring 1650.[41]
III. Sidsel Mogensdatter Skoug, f. ca 1657, d. 1721 i Bragernes, gravlagt 27.10.1721 i Bragernes.[42]
(1) Gift 02.09.1687 i Bragernes,[43] med Jens Madsen, f. ca 1654 (sønn av Mads Jensen og Annichen), d. 1703 i Bragernes, gravlagt 30.01.1703 i Bragernes.[44]
Jens:
Torkil Lier skriver:
Han var handelsmann og borger.
Jens Madsens søster Karen
ektet 1685 buntmaker Caspar Schultz, som hun i 1704 var enke etter.
Den 13. April 1703 ble
skiftet etter "den velfornemme ved døden afg.mand
Jens Madsen" holdt.
Løsøre og kramgods ble satt
til rdlr. 234-3-1, stervbogården til 220 rdlr. og ½ skp. tunge med
bygsel i gården Nordbye i
Lier til 50 rdlr.
Boets midler med tilstående
gjeld utgjorde 609-1-18, bortskyldig gjeld inklusive Anders Madsens
arv (128 rdlr.) 357-3-19,
og netto til deling ble 251-2-9.
Monsr. Seier Morland møtte
som enkens lagverge, og Christopher Hansen Arctander ble anordnet
som verge for de to barn.
(2) Gift 08.05.1704 i Bragernes, med Hans Hansen Kielbech, f. ca 1658, d. 1726 i Røyken, døpt 27.02.1726 i Røyken.[45]
Hans:
Torkil Lier skriver:
Han var byskriver.
Kielbech hadde ved kgl.
bestalling av 17. Feb.1700 etterfulgt avdøde Peder Paulsen som byskriver
på Bragernes. Den 13.
Aug.1705 ustedte han pant i sin bygård for lån på 100 rdlr. av Helvig sal.
Christen Lunds i Langesund,
som var Sidsel Mogensdatters niece. Lånetiden ble forlenget både i
1708 og 1712, og nevnes som
tilstående gjeld 1718 i boet etter Helvig Hansdatters 2. ektemann,
skipsreder Jørgen Pedersen.
Den 18. Feb.1719 solgte
Hans Kielbech sin iboende gård til sin stedatter Annichen; 7.nov. s. år
solgte han en tomt og lade
rett overfor hagen til en Sissel Lauritzdatter.
Hans Kielbech var bror av sogneprest
til Røyken Hr. Peder Hansen Kielbech, som døde barnløs 1702.
Ved det etterflg. geistlige
skifte 24/4-s.år får vi rede på prestens arvinger som
var:
helsøsken Hans Kielbech på
Bragernes, Elisabeth Kielbech gift m. toller i Larvik Torben Erichsen
Grønvold, og Sophia
Kielbech, sal.Hr. vice-kommandant oberst Lucas Utrechts enke.
Prestens halvsøsken var:
sal. Mathias Hansens barn, sal. Jens Hansens barn, sal. Karen Hansdatters
barn: en sønn av 1.
ekteskap med Henrik Isaksen og 8 barn av 2. ekte med Bartold Stuver d.e. i
København; sluttelig også Malene Hansdatter.
Barn:
A. Christen Mortensen, f. omkring 1680,[46] d. 1717 på sjøen.[47]
Brevik 01.01.1714: brudevielse Christen Mortensen og Sophie Christine Haurisdtz, haft Kongelig tilladelse at sammen vies hiemme i huset, Caut: Jørgen Pedersen og Hendrich Hantz i Langesund
Han døde på sjøen i 1717.
Gift 01.01.1714 i Brevik kirke,[48] med Sophie Christine Hauridts, f. omkring 1685,[49] (datter av Jens Nielsen Hauritz og Anne Maria Andersdatter), d. 1742 i Brevik, gravlagt 22.02.1742 på Brevik kirkegård.[50]
Sophie:
Torkil Lier skriver:
Hun var datter av sogneprest til Tinn Hr. Jens
Nielsen Hauritz (1645-92) og 2. hustru (fra 1678) Anne Maria Andersdatter.
Prestens første hustru var Rebecca Qvislin, d.1678.
Sophie Jensdatter Hauritz var
fadder i Brevik Dom 21.Trinit 1707 (november). Kirkeboken angir under
27.apr.1714 at Christen Mortensens hustru ble introdusert i Bamble kirke, men
noen dåp eller begravelse av barn finnes ikke innført, verken i Brevik eller
Bamble. Som enke ble Sophia Christine 9.des.1717 antatt under Skiens
jurisdiksjon som borger. Sammen med sin nabo Henrick Hanssen var hun eier av
den innerste brygge og bolverk i Kongshavn, Langesund.
Gravlagt som "Christine Hauritz".
B. Christine Mortensdatter Sahling, f. ca 1682,[51] d. 1757 i Langesund i Bamble, gravlagt 02.01.1757 i Bamble.[52]
Gravlagt "82 aar 1mnd. 13 dage gl.", og skal etter denne aldersangivelse være f.ca.1675. Hun må i så fall ha vært førstegangsfødende i en alder av 40 år, hvilket er lite trolig.
(1) Gift 29.07.1714 i Bamble,[53] med Anders Jensen Ravn, f. omkring 1680, d. ca 1719/20.
Anders:
Torkil Lier skriver:
Han var skipper -ant. død til sjøs vinteren 1719/20. Tollregnskapene opplyser at Anders Jensen Ravn av Langesund innkommer 14.des.1714 med sin førende jakt, drektig 2 lester. Fadder i Bamble 23.juli 1719.
(2) Gift 10.05.1723 i Bamble,[54] med Ole Gregersen, f. omkring 1685 (sønn av Gregers Torsen og Kari), d. 1750 i Langesund i Bamble, gravlagt 20.11.1750 i Bamble.[55]
C. Johannes Mortensen Saling, f. ca 1683,[56] d. 1743 i Brevik,[57] gravlagt 14.04.1743 på Brevik kirkegård.[58]
Brevik: trolovet 19.10.1741, viet 29.12.1741
Johannes Salling og Maren Jensdatter
Caut.: Willum Schuldz, Lars (uleselig farsnavn. IK)
Torkil Lier skriver:
Johannes Sahling ser ut til å ha kommet til
Langesund ved utgangen av den store nordiske krig, for så i 1720/21 å nedsette
seg i Brevik. Han ble løytnant i marinen, kaperkaptein og losoldermann i
Brevik.
Gravlagt som "Johannes Salling gl. 60 aar".
(1) Han giftet seg med Catharina Jacobsdatter Blauve, f. ca 1683,[59] d. 1741 i Brevik, gravlagt 23.06.1741 på Brevik kirkegård.[60]
Catharina:
Gravlagt som "Johannis Sallings kone gl. 58 aar".
1741 28/7 Protokoll 4 s. 78b
Brevik
Chatharina
Jacobsdtr. Blauve +
e.m.
Johan Mortensen
Sahling
Barn:
1.
Johannes J. Sahling, 26 år, til sjøs fra Holland
2.
Zebille Johansdtr, g.m. Hans Olufsen i Holland
Brt
430 - 0 - 0
Nt.
206 - 0 - 0
Hvori
medregnet huset på Øen i Brevik. Takst
350 rdr.
(2) Forlovet 19.10.1741 i Brevik,[i] gift 29.12.1741 i Brevik kirke,[ii] med Maren Jensdatter, født 1724 i Brevik,4,[iii] (datter av Jens Mathisen og Anne Pedersdatter), døpt 23.01.1724 i Brevik kirke,[iv] død 1752 i Brevik, gravlagt 24.03.1752 på Brevik kirkegård.[v]
D. Aleth Mortensdatter Saling, f. ca 1695,[61]
d. 1769 i Langesund i Bamble, gravlagt 09.10.1769 i Bamble.[62]
Gift 02.08.1714 i Bamble,[63] med Albret Didrichsen Kytmejer, f. 1690 i Bergen, døpt 09.02.1690 i Bergen,[64] d. 1746 i Bamble, gravlagt 03.12.1746 i Bamble.[65]
III. Sidsel Mogensdatter Skoug, f. ca 1657, d. 1721 i Bragernes, gravlagt 27.10.1721 i Bragernes.[66]
(1) Gift 02.09.1687 i Bragernes,[67] med Jens Madsen, f. ca 1654 (sønn av Mads Jensen og Annichen), d. 1703 i Bragernes, gravlagt 30.01.1703 i Bragernes.[68]
Jens:
Torkil Lier skriver:
Han var handelsmann og borger.
Jens Madsens søster Karen
ektet 1685 buntmaker Caspar Schultz, som hun i 1704 var enke etter.
Den 13. April 1703 ble skiftet etter "den
velfornemme ved døden afg.mand Jens Madsen"
holdt.
Løsøre og kramgods ble satt
til rdlr. 234-3-1, stervbogården til 220 rdlr. og ½ skp. tunge med bygsel i
gården Nordbye i Lier til 50 rdlr.
Boets midler med tilstående
gjeld utgjorde 609-1-18, bortskyldig gjeld inklusive Anders Madsens
arv (128 rdlr.) 357-3-19,
og netto til deling ble 251-2-9.
Monsr. Seier Morland møtte
som enkens lagverge, og Christopher Hansen Arctander ble anordnet
som verge for de to barn.
(2) Gift 08.05.1704 i Bragernes, med Hans Hansen Kielbech, f. ca 1658, d. 1726 i Røyken, døpt 27.02.1726 i Røyken.[69]
Hans:
Torkil Lier skriver:
Han var byskriver.
Kielbech hadde ved kgl. bestalling av 17.
Feb.1700 etterfulgt avdøde Peder Paulsen som byskriver
på Bragernes. Den 13.
Aug.1705 ustedte han pant i sin bygård for lån på 100 rdlr. av Helvig sal.
Christen Lunds i Langesund,
som var Sidsel Mogensdatters niece. Lånetiden ble forlenget både i
1708 og 1712, og nevnes som
tilstående gjeld 1718 i boet etter Helvig Hansdatters 2. ektemann,
skipsreder Jørgen Pedersen.
Den 18. Feb.1719 solgte Hans
Kielbech sin iboende gård til sin stedatter Annichen ;
7.nov. s. år
solgte han en tomt og lade
rett overfor hagen til en Sissel Lauritzdatter.
Hans Kielbech var bror av
sogneprest til Røyken Hr. Peder Hansen Kielbech, som døde barnløs 1702.
Ved det etterflg. geistlige
skifte 24/4-s.år får vi rede på prestens arvinger som
var:
helsøsken Hans Kielbech på
Bragernes, Elisabeth Kielbech gift m. toller i Larvik Torben Erichsen
Grønvold, og Sophia
Kielbech, sal.Hr. vice-kommandant oberst Lucas Utrechts enke.
Prestens halvsøsken var:
sal. Mathias Hansens barn, sal. Jens Hansens barn, sal. Karen Hansdatters
barn: en sønn av 1.
ekteskap med Henrik Isaksen og 8 barn av 2. ekte med Bartold Stuver d.e. i
København; sluttelig også
Malene Hansdatter.