| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

| EIDANGER BYGDEBOK |     


 

 

Solverød Gnr.72

 

 

Gården Solverød ligger på den vestre delen av Eidangerhalvøya, en snau halv kilometer inn fra fjorden. I sydøst ligger Hitterød u/Kjørholt og i nordøst ligger Klep.

 

 

Landskyld (1664)

Skyld 3 huder

 

 

Litt fakta om gården Solverød

 

 

 

De tidlige manntallene på Solverød:

 

I biskop Eysteins jordbok i 1398 nevnes at Eidanger prestebol eide et halvt øresbol i ”Sauluarudhi”.

 

Ei Åsa Bjørnsdatter solgte ifølge et Diplom (trolig fra 1422) sin eierdel i Solverød til en Eilif Elifson.

 

Kilde:
Efter Orig. p. Perg. (Fragment) i norske Rigsarkiv. (indk. 1888). En Seglrem vedhænger.

Nummer: 51.

Dato: 1422? Sted: Asdal

Sammendrag:
To Lagrettemænd kundgjöre, at Aasa Björnsdatter solgte til Eilif Eilifssön,
hvad hun eiede i Sollerud i Eidanger(?), og erkjendte at have oppe-
baaret Betalingen.

 

Gjengjerdsmanntallet i 1528 nevnte ”Guttorm paa Solverødt”.

 

I et skattemanntall fra 1592-93 nevnes ”Guner Solfuerud”. (Akershus lensregnskap)

 

I en oversikt over leilendinger i Eidanger i 1611 nevnes en Christoffer på Solverød.

 

Christoffer Soluerud” nevnes også blant dem som betalte saltverkskatt i 1613-14. Han stod der oppført som skyssskaffer.

 

I en oversikt over leilendinger i Eidanger i 1619-20 nevnes ”Lauritz Solffuerud”.

 

I 1640 ble en Haftor nevnt på Solverød og i 1645 var han nevnt på gården med kvinne og en pike.

 

I rosstjenesteskatten i 1645 nevnes ”Haftor Solffuerød” som eier av 4 skinn i Gutu (Gata).

 

Skattematrikkel 1647 - Eidanger
Soluerød som Hafftor bruger,
schylder 3 huder,
som s. Christen Andersens arffuinger med
bøxell och herligh(edt) er einde.
Er lagt for ½ g(aa)rdt, penge - 3 dr.
S. Christen Andersens arffuinger bygger.

 

Under femdalerskatten i 1650 var Salige Christen Andersens arvinger eiere av Solverød. Hafftor var fortsatt bruker på gården.

 

Under odelskatten i 1655 nevnes ”Hafftor Solffuerud” som eier av 1 hud i ”Schrucherøe”.

 

Under skattemanntallet i 1655 var Samuel Halffuorsen eier av Solverød. Hafftor nevnes fortsatt som bruker.

 

Ifølge jordboken over odel, kjøpe og pantegods i Bamble fogderi i 1655, eide denne Samuel Halvorsen i Skien foruten 6 huder i Århus, som han brukte selv. Han eide 11 gårder eller gårdsparter, deriblant Solverød.

 

Landkommisjonen i 1661 var det en ny bruker på Solverød. En Joen brukte gården. Hans Iversen i Skien var eier.

 

I fogdens manntall fra 1664 nevnes Hendrich og Thomis på Solverød.

 

I sogneprestens manntall fra 1664 ble Solverød nevnt med en skyld på 3 huder og med Niels Andersen 24 år som bruker.

 

Blant Breviks strandsittere i 1668 står oppført ”Niels Solffuerød”.

 

Gårds-manntallet av 1672 oppga Nils som bruker og Iver Hansen som eier.

 

I skattemanntallet i 1680 ble Nils oppført som bruker og Gierdt Hansen som eier.

 

Vi finner i rostjenestemanntallet av 1685 at Solverød dette året lå øde. Eieren var Hans (Larson) Bøe og dette var Hans på Nordre Bø i Gjerpen ifølge odelskattemanntallet fra samme året. Hans Bøe eide 1 ½ hud i Krogetoe og 3 huder i Solverød.

 

Det var skifte etter Kari Kittilsdatter i Gjerpen i 1688. Hun var enke etter Simen Simonsen Meen. Der nevnes blant annet at Hans Larsson (Bøe), på vegne av Karis arvinger, forvaltet 2 huder i Kleiva i Eidanger han hadde "for deres rinheds skyld, noe tidligere avhendet 3 hunder i Solverud i Eidanger til Lauritz Svendsøn i Brevik. (Hans Larsen Bø var sønn av Lars Tollvesen Bøe, som igjen var sønn av Tollev Levorsen Holm.)

 

Under kontribusjonsberegningen i 1692 var Lars (Svendsen i Brevik) eier og bruker av 3 huder (hele gården) på Solverød.

 

Rostjenesteberegningen i 1700 oppførte Hans Jacobsen fra Brevik som eier og bruker av Solverød. Han eide 3 huder og Eidanger prestebol eide 2 skinn. Det virker da som om skylden nå var 3 huder og 2 skinn.

 

I ekstraskatten (skoskatten) i 1711 brukes gården fortsatt av Hans Jacobsen i Brevik. Det var ingen bosatt på gården.

 

Under matrikulen av 1723 var Eidanger prestebol fortsatt eier av 2 skind, Eggert Sandøe eide 9 skind, Arne Kiørholt eide 9 skind, Niels Lunde eide 9 skind og Frandz Frandzen eide 9 skind. Brukere var Eggert, Arne, Niles og Frans.

 

 

 

Gården Solverød ble, frem til Søren Christensen fra Øvre Lunde kjøpte en del av gården i 1794, brukt som avlsgård og da drevet av folk som ikke bodde på gården. Søren ble enebruker og etter hvert selveier på Solverød.

 

 

 

Fam.1

 

Bosatt her fra rundt 1664 til rundt 1690

 

Nils Andersen f. ca 1640 var gift med Karen Pedersdatter f. omkring 1650. Nils nevnes som bruker av 3 huder i (hele) Solverød fra 1664, 24 år gammel. Han nevnes på Solverød siste gang i 1680 og i skattemanntallet i Brevik i 1691. Det var skifte etter han i Brevik i 1701. De etterlot seng ingen livsarvinger. Tre søstre ble nevnt i skifte etter han.

 

Familieark

 

 

 

Eiere/brukere i 1725

 

Hans Jacobsen i Brevik f. ca 1640 nevnes fra 1700 som eier og bruker av Solverød. Han solgte gården til en Henrich Mortensen Koch som igjen solgte den til Jacob Nilsen Lerstang f. ca 1680 i Brevik.

 

I 1723 solgte så Jacob Nilsen gården til Eggert Simonsen Sandøya f. ca 1698, Frands Frandsen f. 1691 i Brevik, Nils Olsen Nedre Lunde f. ca 1663 og Arne Jørgensen Kjørholt f. ca 1667. Disse stod som eiere av 9 ½ skinn hver av Solverød i 1725 og brukte gården sammen som avlsgård, uten at de bodde der.

 

 

 

Eiere/brukere i 1747

 

Under matrikulen i 1747 var Eidanger Prestebol eier av 2 skinn. Hans Nilsen Nedre Lunde f. ca 1700 var eier og bruker av 9 skinn (sønn av eieren i 1725 Nils Olsen Nedre Lunde), Jon Jacobsen Kjørholt f. ca 1706 var eier og bruker av 9 skinn (gift med eieren i 1725 Arne Jørgensen sin datter), Nils var bruker av 9 skinn (denne Nils er jeg usikker på. Nils Olsen Nedre Lunde døde i 1740, men enken etter han levde. Det kan ha vært gods etter dette Nils?), Abraham Hansen f. ca 1706 var oppsitter (bosatt på gården) og eier av 9 skinn (han var sønn av Hans Jørgensen som var bror av eieren i 1725 Arne Jørgensen). Den delen som Frands Frandsen eide i 1725 er da noe av dette jordgodset. Frands Frandsen var sønn av Lars Olsen Nedre Lunde sin kone fra et tidligere ekteskap.

 

 

 

 

Fam.2

 

Bosatt her ca 1735 til 1752

 

Abraham Hansen f. ca 1706 fra Kjørholt giftet seg i 1730 med Sara Hansdatter f. ca 1708 fra Bakke. Abraham fikk samme året bygsel på Nordre Grava og de døpte barn bosatt der frem til 1734. Før 1737 flyttet de til Solverød. Abraham var sønn av Hans Jørgensen som var bror av eieren i 1725 Arne Jørgensen. Under matrikulen i 1747 var Abraham en av eierne med en part på 9 skinn i Solverød og var oppsitter/bosatt på gården. Abraham og Sara døde begge i 1752 og ble gravlagt med 3 dagers mellomrom.

 

Barn:

Hans Abrahamsen f. 1731 d. 1775

Åse Abrahamsdatter f. 1733

Helvig Abrahamsdatter f. 1734 d. 1808

Åse Abrahamsdatter f. 1737 d. 1800

 

Familieark

 

 

Nevnt her i 1758

 

Anders Jonsen f. 1728 var 1. gang gift med Dorthe Haralsdatter. De døpte et barn bosatt på Solverød i 1758. De nevnes på Kjørholt.

 

 

Eiere/brukere i 1762

 

Under ekstraskatten i 1762 var Lars Kjørholt og Jacob Lunde eiere og brukere og Solverød. Det stod da at gården var en avlsgård, så det bodde nok ingen der i 1762. Lars Kjørholt var Lars Haraldsen Kjørholt f. 1728. Lars var eier og bruker på Kjørholt og drev sin del av Solverød ved siden av driften på Kjørholt. Han hadde kommet til dette jordgodset, da han giftet seg med enken etter Jon Jacobsen Kjørholt som var eier og bruker på Solverød i 1747. Jacob Lunde var Jacob Nilsen Nedre Lunde f. ca 1707. Jacob var bror av Hans Nilsen Nedre Lunde som nevnes som eier og bruker i 1747.

 

 

Eierdelen til Lars Haraldsen ble solgt 1775 solgt til Sognepresten Jeremias Hagerup i Porsgrund. Hagerup solgte samme året denne delen til Sorenskriver Lucas Norss. Norss solgte parten i 1776 til Christen og Lars Sørensen.

 

 

 

Eiere/brukere i 1774

 

Under matrikulen i 1774 var det, foruten den lille eierdelen til Eidanger prestebol på 2 skinn, 4 eiere og brukere på Solverød. Det var Engelbret, Lars, Jacob og Christen. Engebreth var Engebret Hansen Bjerketvedt f. 1743 med 9 skinn, Lars var Lars Haraldsen Kjørholt f. 1728 med 9 skinn, Jacob var Jacob Nilsen Nedre Lunde f. ca 1707 med 9 skinn og Christen var Christen Sørensen f. 1735 i Brevik med 9 skinn.

 

 

I 1782 var det ingen oppsittere på Solverød. Det var bare en inderst med navn Wraal med et barn

 

 

Nevnt her i 1790

 

Hans Pedersen f. 1765 var gift med Inger Marie Isachsdatter. De døpte et barn bosatt på Solverød i 1790. De nevnes på Skavråker

 

Fra 1794 fikk Solverød en bruker som også ble selveier på gården.

 

 

 

Fam.3

 

Bosatt her fra 1794

 

Søren Christensen f. 1770 fra Øvre Lunde giftet seg i 1795 med Amborg Nilsdatter f. 1764 fra Tråholt. De døpte barn bosatt på Øvre Lunde i 1794. De kjøpte samme året en del av Solverød og flyttet dit. De kjøpte i 1795 en ny del av Solverød. Søren var bruker av gården alene og døde på Solverød i 1823. Amborg døde i 1845. Da Søren døde i 1823 eide han hele Solverød (3 huder og 2 skinn), samt 1 skinn i Nordre Grava.

 

Barn:

Nils Sørensen f. 1794 d. 1861

Christen Sørensen f. 1797 d. 1875

Maren Margrethe Sørensdatter f. 1799 d. 1868

Iver Sørensen f. 1803 d. 1843

Sara Sørensdatter f. 1806

Anne Marie Sørensdatter f. 1809

 

Familieark

 

 

 

Husmenn/inderster u/Solverød

 

 

 

Fam.4

 

Bosatt her fra 1725 til 1726

 

Eggert Larsen f. ca 1692 fra Nødlandstrand u/Nordre Ås giftet seg i 1720 med Anne Knudsdatter f. ca 1695 fra Nordre Ås. De døpte et barn på Ås i 1720, et på Grava i 1725, med fra 1725 var de bosatt på Solverød som inderster/husmenn. De døpte barn på Solverød i 1726, men i 1729 var de bosatt under Skaveråker. De kom så til Brevik der de døde. Anne i 1763 og Eggert i 1764.

 

Barn:

Knud Eggertsen f. 1720 d. 1750

Anne Eggertsdatter f. 1723 d. 1774

Jacob Eggertsen f. 1726 d. 1757

Lars Eggertsen f. 1729 d. 1785

Maren Eggertsdatter f. 1736 d. 1771

 

Familieark

 

 

Bosatt her fra 1774 til 1785

 

Vraal Gundersen f. 1712 og hans 2. kone Inger Gundersdatter f. ca 1714 var bosatt på Hvalsrødingen, som de solgte i 1774. De flyttet så til Solverød og bodde der som inderster. De nevnes der i 1782. Vraal døde på Solverød i 1785 og Inger døde på Hvalsrødningen i 1795.

 

Se Hvalen

 

 

Bosatt her fra 1787 til ca 1790

 

Søren Nilsen f. 1739 og Dorthe Halvorsdatter f. 1750 døpte barn bosatt på Solverød i 1787 og 1789.

 

Se Røra