Skjelsvik Gnr

| EIDANGER BYGDEBOK |

Skjelsvik Gnr.60

På den vestre siden av Eidangerfjorden finner vi Skjelsvik. Gården ligger ca 400 meter fra vannet. I nordøst er gården Ørstvet nabo, i vest Søndre Rød og i syd sydøst ligger Hvalen.

Landskyld (1664)

Skyld 6 huder

Litt fakta om gården Skjelsvik

Skjelsvik var delt i to like store deler frem til 1772. Da begynte noen plasser å bli skilt ut.

De tidlige manntallene på Skjelsvik:

I gjengjerdsmanntallet fra 1528 står ”Swenning paa Skelueedt” oppført mellom oppsitterne på Hvalen og Ørstvet. Dette var nok da Skjelsvik.

Blant trelasteksportører i Skiensfjorden i 1585-86 nevnes ”Thormoe Schellsvig”. Han skrev også under på kongehyldningen i 1591. Hans segl hadde initialene T.I.

Mellom 1611 og 1619 hadde Arne Borge 7 huder i Borge i Gjerpen og 9 skinn i Skjelsvik. I 1620 er parten i Skjelsvik borte, men han hadde fått 3 skinn ekstra i Borge. Godset nevnes i 1624 som giftegods.

I oversikten over odelsbønder i Eidanger i 1611 nevnes ”Amund Skiellsvig” med sitt jordgods. Han eide 1 hud i Borge, 5 huder i Skjelsvig, 2 huder i Asdal nedre og 1 hud i Rollag Tinn. Han fører initialene AA i sitt segl.

Blant bønder som betalte saltverkskatt i 1613-14 finner vi ”Stoff Skielsvigh” nevnt under ”fulde gaarder”.

”Stouff Skelsvig” nevnes også i jordboken av 1615. Han nevnes der som eier av 1 hud i Borge, 5 huder i Skjelsvik, 2 huder i Asdal og 1 hud i Rollag i Tinn. Videre nevnes det av Arne Borge eide 9 skinn i Skjelsvik.

Arne Olsen Borge hadde 9 skinn giftegods i Skjelsvik mellom 1611 og 1619. I 1620 nevnes ikke parten i Skjelsvik under hans jordgods.

Stoe Skjelsvik nevnes med følgende gods i 1619-20 - 6 huder i Skjelsvik, 3 huder i Ørstvet, 2 huder i Asdal, 1 ½ hud i Lerstang, 1 hud i Borge og 1 hud i Rollag.

I jordboken fra 1624 sto Stoe Skjelsvik med dette jordgodset - 1 ½ hud i Lerstang (odelsgods), 3 huder i Ørestvet og 1 hud i Borge i Gjerpen (pantegods), 6 huder i Skjelsvik og 2 huder i Asdal i Bamble (giftegods) og 1 hud i Rollag i Mæl sogn i Tinn Herred.

I 1629 nevnes Stoe som lagrettemann med S.G. som initialer i sitt segl.

I 1630 nevnes en Mattis som bruker på Skjelsvik.

I skattemanntallet for 1635 finner vi Stoe Lerstang som eier av 3 huder i Lerstang, 3 huder i Tveten og 3 huder i Skjelsvik.

I skattemanntallet fra 1645 nevnes Mattis på Skjelsvik med kvinne og en datter.

Skattematrikkel 1647 - Eidanger
Schielsuig som Mattis bruger
Schylder 6 huder
som Christen Borge i Gierpen sogin med bøxell
och herligh(eder) er eiende
Er lagt for 1 fuld och 1/2 fierdingsg. - penge 6 dr. 3 mk.
Christen Borge bygger

Matias nevnes også som bruker på Skjelsvik i femdalerskatten fra 1650. Christen (Amundsen) Borge i Gjerpen stod som eier.

I skattemanntallet fra 1655 finner vi Arne som bruker på Skjelsvik. Christen Borge var fortsatt eier av hele gården. I odelskattemanntallet fra 1655 stod Christen Borge som eier av 3 huder og 9 skinn i gården.

Landkommisjonen av 1661 opplyser at en enke var bruker på gården og at Christen Borge eide 3 huder og 9 skinn. Enken eide 2 huder og 3 skinn.

I fogdens manntall fra 1664 nevnes Hans 25 aar på Skjelsvik. I sogneprestens manntall fra 1664 nevnes gården med en skyld på 6 huder og Hans Arnesen 22 aar var bruker. På gården bodde også en soldat, Stefen Asbjørnsen 18 aar, som Skjelsvik holdt sammen med Hovholt.

I odelskattemanntallet fra 1679 var Hans Skjelsvik oppført med 1 ½ hud i Skjelsvik, 3 huder i Ørstvet og 1 ½ hud i Kjørholt.

Gårdsmanntallet i 1672 opplyste at Hans brukte gården Skjelsvik som han eide 1 ½ hud av. Lauritz Løberg eide 4 ½ hud med bygselsrett.

I skattemanntaller fra 1680 var Hans bruker av Skjelsvik. Han var nå eier av hele gården sammen med sine arvinger. I odelskatten samme år stor han og hans arvinger som eiere av 6 huder i Skjelsvik og 3 huder i Ørstvet. Dette jordgodset brukte de selv. De eide også 3 huder og 8 skinn i Kjørholt.

Hans var fortsatt bruker under rostjenestemanntallet i 1685. Lauritz Svendsen eide nå 3 huder, Hans Svendsen 1 ½ hud og Nils Rasmussen 1 ½ hud.

Året etter, i rostjenestemanntallet fra 1686, var Hans bruker, Nils Rasmussen eier av 3 huder og Lauritz Svendsen eier av 3 huder.

Under kontribusjonsberegningen i 1692 finner vi igjen Hans som bruker og Nils Rasmussen og hans arvinger som eiere.

Rostjenestebergningen i 1700 oppga Hans som bruker av hele gården og Nils Rasmussens arvingen som eiere.

I ekstraskatten (skoskatten) fra 1711 nevnes det to familier på Skjelsvik. Den første familien var Rolf Olsen med kvinne, et barn og ei tjenestepike. Den andre var Hans Anundsen med kvinne og tre barn.

Matrikulen av 1723 oppga Sal. Lars Nilsens arvinger som eiere med bygselsrett. Oppsittere var Guri, Anders og Hans.

Fam.1a

Tormod Jonsen, født omkring 1530 var sønn av Jon Glødersen på Bergan i Hedrum.Tormod nevnes blant trelasteksportører i Skiensfjorden i 1585-86 som "Thormoe Schellsvig". Han nevnes i 1591 som eier på Bergan Nedre i Hedrum.

Barn:

Halvor Tormodsen Bergan f. omkring 1560