| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

| EIDANGER BYGDEBOK |


 

 

 

Lerstang Gnr.35

 

Gården ligger på østsiden av Eidangerfjorden. Ramberg er nabogården i sydøst og Berg i nordøst.

 

Landskyld 7 huder (1664)

 

 

Litt fakta om gården Lerstang

 

 

 

De tidlige manntallene på Lerstang:

 

Schilbred viser til en del tidlige dokumenter helt fra 1334 der Lerstang nevnes.

 

Peterskirken i Tønsberg eide i 1399 12 øresbol i Læirisstunini i Eidanger ifølge biskop Eysteins jordbok. Prestebolet eide de andre 12 øresbol. Dette var skjenket av Ragnhild Steinbjørnsgård.

 

Prestebolet ved Vår Frues kirke i Tønsberg eide 2 huder i Lerstang i 1575 ifølge Povel Huitfeldts stiftsbok. De hadde også fjerdeparten av bygselen. To huder var eid av selve kirken. Vår Frues kirke hadde overtatt landskylden etter Peterskirken

 

I gjengjerdsmantallet av 1528 nevnes en Torbjørn som bruker av Lerstang.

 

Av bønder i Eidanger som i 1585-86 leverte trelast til Kongen nevnes en Giordt (Torersen) Lerstang. I listene over eksportører av trelast i Skiensfjorden samme året nevnes Torgier Lerstang.

 

Her er en gjengivelse av innholdet i at gammelt diplom angående dele mellom Berg og Lerstang. Her kommer det frem at Giord (Giur) Lerstang har patronymikonet Torersen

 

Åstedet mellom Berg og Leirstang i Eidanger, 12 juni 1587

Seks lagrettemenn i Gjerpen og seks lagrettesmenn i Eidanger gjør vitterlig at de mandag etter hellig trefoldighetssøndag 1587 var tilkalt av lensmannen på en skog mellom Berg og Leirstang hvor seks menn hadde vært før.

Giur Torersen, som nå bor på Leirstang, har en seksmannsdom datert hellige korsaften år 1583. Denne dommen inneholder en beretning av en gammel kvinne, Karen Jonsdatter, som bodde på Leirstang, i Tors foreldres tid, om at det gamle gjerdet som begynner sør for «Lønnistuedt» og går nordøst over fjellet i «Reppek» skal være rett skoggrense mellom Berg og Leirstang. Mot dette viste Tord to steiner som han ville holde for merkesteiner dem imellom, men han hadde ingen prov eller vitnesbyrd om dem. Seksmannsdommen lød derfor på at Tord ikke skulle ha sikkerhet for skogen før han kunne bevise at steinene var delesteiner.

Nå har det gått 4 år, og Tord har ikke lagt fram noe bevis. Men han har brukt skogen imot dommen pålegg, noe Giur imidlertid har ettergitt ham.

På skogskiftet der de 12 menn var tilstede, var også Werner Henriksen, fogd over Gimsø kloster gods, og Simon Dyresen, lensmann i Eidanger og Gjerpen. Giur spurte da Tor om han hadde ytterligere prov om skogen mellom Berg og Leirstang enn de nevnte steiner. Dette kunne ikke Tor gi svar på.

Det dømtes derfor at dersom det ikke heretter finnes eller kan bevises andre delesteiner, skal gjerdet fra nå som fra Arilds tid være rett endemerke og skogskifte mellom Berg og Leirstang. Og Bergs menn skal utover dette både når det gjerder hogst og beite være uten rett, dersom ikke Giur eller Leirstangsfolkene har gitt ham slik rett.

Org. på papir med 12 påtrykte papirsegl.

 

Her er dokumentet som nevner dette, transkribert av Jan Christensen 2020:

Skog Skifte Brev
imellom Berg og Lerstang i Eidanger
datert 1587 Mandag etter hellig trefoldighets søndag

Wij efftherschreffne, Niri Li, Oluff Sanden, Haagen Ballestad,
Arne Borge, Nils Borge, och Jffuer Rom, Lagrettismend vdj Gierpen
Sogn, Tormo Schølsuick, Finnd Huallen, Alff Heiestad, Nils Sckoff...
Annund Lunde, och Sckagi Lunde, Lagrettismænd vdj Edanger,
Kiendis och giørre for alle witterligtt vdj thette wortt opne Breff
ad Mandagen effther Hellig trefoldighedz Søndag Anno 1587
wore wi tilkallide aff Erlig och fornumstig Mand Dyre Meen
Kon: Ma: Lennsmand ad wi skulde verre offuerwerrendiss paa
en Sckoff imellem Berg och Lerstanng som sex Mend tilfornn haffde
werritt. Som Giur Torersen som nu paa Lerstang bor, haffuer
en sex Mandz Dom och o....ng for som er dateritt Hellig K.....ffe 
Anno 1583 Huilcken Dom indeholder effter en gammel quindes O.. (Ord)
och Beretning, wed Naffn Karrene Jonns Dotter som bode paa Lerstang
vdj forne Tors Forelders tidtt, adt then gamle gierdiss gaard som beginne
synden ad Lønnistuedt, och gaar Nordost offuer Fielditt vdj Reppekiel
Sckulde werre rette Sckouus skiffte vdj mellem Berg och Leerstang
Der vdj Mod wiste Tord Tueene Steene som hand wilde holde for
Mercke stenne der vdi Mellom, Huilcke Stene hand ingen proff eller
witnisbyrdt tilhaffde, Derfor effter forne sex Mendz Doms  Lydelse
Bleff samme tidt affsagt att forne Tord skulde werre forne Sckouff
vbeuaritt Aar och Dag, inthill hand Kunde beuise samme Stene
ythermere att werre dele Stene. Nu er det fire Aar forleden
och forne Tor inger ythermere beuiss ther om giortt haffuer, Men
doch haffuer brugt Sckouen med Hug och Haffen, Tuertt vdj ...
forne Dom, Huilckitt Giur hannem for Dannemands bøn haffuer
effterladtt och tilgiffuen Mens nu Anno 1587 Mandag
effther hellig trefoldighedz Sønndag ware wi forne Mend paa
forne Sckouue (?) Sckiffte offuerwerrendis Erlig och wel...he Mand
Werner Hinricksen Fouged offuer Gymsø Closter Godz och Erlig
Mand Simon Dyresen Kon: Ma: Lennsmand vdj forne Gierpen
och Edanger, Daa thilspurde forne Giur, forne Tor om hand
haffde nogenn ythermere proff eller witnesbyrdt om forne Sckouff
i mellom Berg och Leerstanf end forne Stene, Huor till forne

Tor ingen Suar paa giffue Kunde, Huor for wi Sagde och icke
anderledis forrefinde Kunde Om her effther icke andre Dele eller
Merke Steene findis eller beuisis Kand ennd her thill Dags
Daa Sckall forne Gierdis Gaardtt werre Nu her effter for aff
Arreldz tidt werridt haffuer Sande Ende Mercke och Sckouue
Sckiffte Mellom berg och Leerstang, och forne Bergs Mand skall
der vdoffuer bode med Hug och Haffne Haffue och werre sig
aldelis vbeuaridtt vdenn hand haffuer thd vdj forne Giur eller
Leerstanngs folckis deris Minde Thill widnisbyrd Trøcke wj
(worre) Jndssegle her ..................... Actum ud Supra

 

Denne Gjord var også en av de som undertegnet fullmakten ved kongehyldningen i 1591. Hans segl hadde initialene G.T.

 

Gjord Lerstang stod i 1611 som eier av 3 huder i Lerstang, 1 hud i Ramberg, 3 ½ hud i Tveten. Han hadde også jordgods utenfor bygden.

 

I jordboka for 1615 (trolig skrevet 1612/13) nevnes Gjord Lerstang med 3 huder i Lerstang, 1 hud i Ramberg, 1 hud i Dobbe i Sannidal, 1 hud i Stumnes i Sannidal og 3 1/2 hud i Tveten Nordre.

 

I 1619-20 eide Gjord 1 ½ hud i Lerstang, 2 huder i Tveten og 1 hud i Bjønnes. Han hadde også da jordgods utenfor bygden. Stoe Skjelsvik stod som eier av 1 ½ hud i Lerstang samme året.

 

Jordboken av 1624 oppga følgende odelsgods til Gjord Lerstang: 1½ hud i Lerstang, 2 huder i Tveten (nordre), 1 hud 3 skinn i Stumnes i Sannidal og 1 ½ hud i Stoche i Bamble. Av pantgods hadde han 1 hud og 10 skinn i Bjønnes. I samme jordbok i 1624 stod Stoe Skjelsvik med dette jordgodset: 1 ½ hud i Lerstang (odelsgods), 3 huder i Ørestvet og 1 hud i Borge i Gjerpen (pantegods), 6 huder i Skjelsvik og 2 huder i Asdal i Bamble (giftingsgods) og 1 hud i Rollag i Mæl sogn i Tinn Herred.

 

Schilbred har skrevet flere artikler og har gjort jobbet mye med Lerstangslekten. Gjord hadde med sikkerhet to sønner, Stoe og Rasmus. Schilbred viser til et dokument av 1628 der Rasmus hadde initialene R.G. I et segl av 1629 nevnes at Stoe, lik Stoe Skjelsvik, og han hadde initialene S.G. Det var trolig en tredje sønn, Bryndill Gjordssøn, som i 1624 hadde 11/2 hud i Tveten Nordgård.

 

Rasmus Lerstang oppførtes som eier av 1 hud i Ramberg og ½ hud i Stokke i Bamble i 1625. Rasmus bodde nå på Lerstang, mens Stoe bodde på Skjelsvik. Den eldste av brødrene var Stoe. Han arvet faren sin del på 3 huder i Lerstang. Han stod oppført med 3 huder i Skjelsvik, 3 huder i Ørstvedt, 1 hud 10 skinn i Bjønnes, 2 huder i Asdal, 3 huder i Lerstang og 1 hud i Tveten i 1630. Rasmus hadde vært bruker på Lerstang sammen med faren da han døde. Schilbred viser nå til en krangel og en sak mellom disse brødrene. Rasmus ville ikke flytte og Stoe ba befalingsmann, Eilert Urne, om hjelp til å få hans bror Rasmus til å flytte til gods som Rasmus selv eide. Schilbred viser til et brev av 24. august 1632 der Urne ber partene møtes på Lerstang. Urne må ha fått dem til å komme til en ordning og enighet, for nå står de begge som brukere av Lerstang en del år. Gode venner ble nok brødrene ikke for i 1651 kom det til et dramatisk oppgjør mellom dem.

 

Schilbred viser videre til i denne saken et brev dokument datert 13. november 1651 som tar for seg dette kraftige oppgjøret mellom Rasmus og Stoe som nå utspant seg. I grove trekk kom det til slagsmål mellom brødrene ombord i ei skute nedenfor Lerstang. Stoe sin sønn, Amund, ble en del av dette slagsmålet og det samme ble Rasmus sin sønn Anders. De endte i vannet der Rasmus fikk reddet Stoe og hans sønn Amund, mens hans egen sønn Anders ble funnet død. En tragisk ende på en familiekrangel.

 

Går vi litt tilbake så nevnes Rasmus som skipper. I koppskatten av 1645 oppføres han på Lerstang med kvinne, en sønn og en datter. Stoe Lerstang stod i samme skattemanntellet oppført med kvinne og 1 sønn.

 

I Rosstjenesteskatten samme året stod Rasmus med følgende jordgods: Ramberg 1 hud. Foldvik 3 huder, Tveten ½ hud, Bjønnes 3 ½ hud og Tveten ½ hud. Stoe Lerstang stod med jordgodset: Tveten 3 huder og Lerstang 3 huder.

 

Skattematrikkel 1647 - Eidanger
Lerstang som Stouff och Rasmus bruger
Schylder 7 huder
Deraff Tynsberg kirche 2 huder wden bøgsell
och Tønsberg sogneprest 2 huder med bøgsell
och forne Stouff 3 huder
Der vnder en pladz heder Løfføen
Er goed for 1/2 gaard schat.
Tynsberg sogneprest bygger

 

I Femdalerskatten av 1650 stod fortsatt både Stoe og Rasmus som brukere på Lerstang. Der nevnes også plassen ”Løfføen” under Lerstang.

 

Skattemanntallet av 1655 nevnes Stoe og enken etter Rasmus (nevnt som Åse Sørensdatter i 1664) som brukere på gården. Enken nevnes som eier og bruker av 1 hud i Ramberg og som eier av 4 huder i Bjønnes. Hennes sønn Isach brukte Bjønnes.

 

I 1658-59 var Stoe Gjordsens sin del i Lerstang overtatt av hans brorsønn Søren Rasmussen. Brukerne var nå denne Søren og hans mor, Aase Sørensdatter. Stoe var nok nå død.

 

Landkommisjonen av 1661 nevnes Søren som bruker av 7 huder av gården Lerstang (Hele gården). Det nevnes også at det var to husmenn på gården.

 

I Fogdens manntall av 1664 oppføres bare ”Søren 40 aar” på Lerstang.

 

I Sogneprestens manntall fra 1664 oppføres ”Søren Rasmussen 36 ar och en Enche, Aase Sørensdatter” Lerstang. Lerstang blir her ført med en skyld på 7 huder. Det blir også oppført andre bosatt på gården ”Joen Svendsche 60 aar, Alff Alffsen 32 aar, Oluff Nause 40 aar, Niels Nause 90 aar og Steen Asbiørnsen i sitt 6. aar”.

 

I matrikkelen av 1665 nevnes ”Leerstang med Løfføen och Nøstøenn, Schylder 7 huder”.

 

I Odelskattemanntallet av 1670 nevnes ”Søffren Leerstang eyer i gaarden 3 huder, bruger det selff”.

 

I Gårdsmanntallet av 1672 bruker Søren 7 huder av gården og eide 3 hude med bøksell. Tønsberg kirke eier 4 huder.

 

Enken etter Søren Lerstang, Ragnhild, nevnes i 1674 som eier av 3 huder og bruker av gården. Søren var nå død.

 

I Skattemanntallet av 1680 var det hennes sønn Isak Sørensen som brukte hele gården. 3 huder i gården tilhørte Rasmus Sørensen og hans 3 søsken. Tønsberg kirke eide 2 huder og presten i Tønsberg 2 huder. Isak stod også som eier av 2 huder i Sandøya og 1 hud i Ramberg. Ramberg brukte han selv.

 

I Rostjenstemanntallet av 1685 var situasjonen lik den som var i 1680 bortsett fra Isach nå også eide ½ hud i Bjørkøya.

 

Kontribusjonsberegningen av 1692 nevner 2 brukere på Lerstang, Isak og Anders. De brukte hele gården, 7 huder og Anders eide 10 skinn i gården. Hans søsken eide 2 huder og 2 skinn. Så har vi dette kirkegodset med 2 huder til Tønsberg kirke og 2 huder til prestebolet.

 

I Rosstjenesteberegningen av 1700 er situasjonen uforandret.

 

Gården ble rundt denne tiden delt i to.

 

Under sjølegden av 1706 nevnes 2 oppsittere på Lerstang. Den ene var Anders Sørensen 40 aar, gift og med sønnen Christen. Han brukte 3 huder. Den andre var Rasmus Isachsen 50 aar, gift og med sønnene Søren og Nils. Jon Larsen 64 aar, gift og med sønnene Søren, Elisas og Larsen nevnes som husmann på Nautser. På Løvøya var Isach Rasmussen 84 aar, gift og med sønnen Rasmus husmann.

 

I Ekstraskatten(skoskatten) av 1711 ble det nevnt to deler på Lerstang. På den første delen var Rasmus Isachsen bruker. Han var enkemann med 3 barn og ei tjenestejente. På den andre delen var Anders Sørensen bruker. Han nevnes med kvinne og 3 barn. Det nevnes også en husmann Hendrich med kvinne og et litet barn.

 

I 1723 var det Gunhild Jørgensdatter, enken etter Anders Sørensen, som eide de 3 hudene på Lerstang som ikke kirken eide.

 

I 1725 er hun bruker på den ene delen og Søren Rasmussen på den andre. Hun brukte 3 huder av gården og Rasmus 4 huder.

 

 

 

Fam.1

 

Bosatt her til ca 1625

 

Gjord (Torersen) Lerstang f. omkring 1550. Gjord var i 1611 eier av 3 huder i Lerstang. Han benevnes som Lerstang så han var nok bosatt der. Han døde på Lerstang ca 1625.

 

Barn:

Sto Gjordsen f. ca 1580 d. ca 1657

Rasmus Gjordsen f. ca 1585 d. ca 1655

Brynild Gjordsen f. omkring 1585

 

Familieark

 

 

Fam.2a

 

Bosatt her fra ca 1620 til ca 1655 (Åse levde til etter 1664)

 

Rasmus Gjordsen f. ca 1585 var sønn av Gjord Lerstang. Han var gift med Åse Sørensdatter f. ca 1600. Rasmus stod i 1625 som eier av 1 hud i Lerstang. Han var bruker på gården hele livet og døde der ca 1655. Dette året nevnes enken som bruker. Hun nevnes i manntallet av 1664 og døde dermed etter det.

 

Barn:

Anders Rasmussen f. ca 1620 d. 1651

Isak Rasmussen f. ca 1624 d. etter 1706

Maren Rasmusdatter f. ca 1627 d. 1699

Nils Rasmussen f. ca 1628 d. 1690

Søren Rasmussen f. ca 1628 d. før 1674

 

Familieark

 

 

 

Fam.2b

 

Bosatt her fra ca 1628/29 til ca 1657

 

Stoe Gjordsen f. ca 1580 fra Lerstang giftet seg nok med enken etter Amund Skjelsvik. Stoe nevnes på Skjelsvik etter Amund. Han nevnes som eier og bruker der fra 1613. Stoe flyttet tilbake til Lerstang i 1628/29. Vi ser i 1647 at han er bruker sammen med sin bror Rasmus. Stoe er da også eier av 3 huder i Lerstang. Sto døde i slutten av 1650 årene, sannsynligvis i 1657, idet hans part i Lerstang i 1658-59 var overtatt av nevøen Søren Rasmussen.

 

Se Skjelsvik

 

 

 

Fam.3

 

Bosatt her fra ca 1650 til ca 1710

 

Isak Rasmussen f. ca 1624 var sønn av Rasmus Gjordsen Lerstang. Isak giftet seg med Bodil Knudsdatter f. ca 1625 fra Slevolden. Isak var bruker på Lerstang hele livet. Det ble skifte etter Bodil på Ramberg i 1666 men om hun døde på Ramberg er uvisst. Isak må ha giftet seg igjen for i 1706 stod han oppført på Lerstang som husmann og gift. Det nevnes også en Gunder Jochumsen som var ”huusqvindens søn”. Dette må da ha vært sønn av Isak sin nye kone. Hun hadde da barn med en Jochum før hun ble gift med Isak. Isak døde etter 1706.

 

Barn:

Rasmus Isaksen f. ca 1656 d. 1713

Sara Isaksdatter f. omkring 1660

 

Familieark

 

 

Fam.4

 

Bosatt her fra ca 1655 til 1674 (Ragnhild til ca 1680)

 

Søren Rasmussen f. ca 1628 var også sønn av Rasmus Gjordsen Lerstang. Søren var gift med Ragnhild f. omkring 1630. Søren var eier og bruker på Lerstang i 1672. Han døde ganske tidlig for i 1674 var det enken, Ragnhild, som var på Lerstang som eier og bruker. I 1680 var det sønnen Isak som hadde overtatt.

 

Barn:

Isach Sørensen f. ca 1655

Rasmus Sørensen f. ca 1660

Anders Sørensen f. ca 1666 d. 1718

 

Familieark

 

 

Fam.5

 

Bosatt her fra 1696 til 1718 (Gunhild til 1762)

 

En av sønnene til Søren Rasmussen Lerstang var Anders Sørensen f. ca 1666. Anders giftet seg i 1696 med Gunhild Jørgensdatter f. ca 1676 fra Kjørholt. Anders overtok som bruker på Lerstang. Han bror Isach var også bruker av Lerstang en tid. Anders døde på Lerstang i 1718. Enken døde ikke før i 1762

 

Barn:

Christen Andersen f. ca 1697 d. 1758

Ragnhild Andersen f. ca 1701 d. 1774

Jacob Andersen f. ca 1703 d. 1778

Maren Andersdatter f. ca 1703

Inger Andersdatter f. ca 1704 d. etter 1763

Anne Andersdatter f. 1707 d. 1756

Marie Andersdatter f. ca 1712 d. 1773

Isak Andersen f. 1713 d. 1763

 

Familieark

 

 

Lerstang ble fra ca 1700 delt i to bruk.

 

 

 

Fam.6

 

Bosatt her fra ca 1700 til 1713

 

Rasmus Isaksen f. ca 1656 var sønn av Isak Rasmussen Lerstang. Han nevnes som eier av Ramberg, men var bosatt på Lerstang. Rasmus giftet med Inger Hansdatter f. omkring 1670. Hun kom fra Berg. De bodde livet ut på Lerstang. Inger døde der i 1704 og Rasmus i 1713.

 

Barn:

Søren Rasmussen f. ca 1683 d. 1762

Bodil Rasmusdatter f. ca 1688 d. 1742

Anne Rasmusdatter f. omkring 1690

Nils Rasmussen f. ca 1696

Gunhild Rasmusdatter f. ca 1701 d. 1753

 

Familieark

 

 

Fam.7

 

Bosatt her fra 1713 til ca 1755

 

Søren Rasmussen f. ca 1683 giftet seg 1. gang i 1713 med Ellen Hansdatter f. ca 1688 fra Skjelsvik. Søren var sønn av Rasmus Isaksen Lerstang. De ble bosatt på Lerstang og Ellen døde der i 1726. Søren giftet seg så 2. gang i Brevik i 1730 med Ingeborg Torstensdatter f. 1705 fra Rugtvedt i Bamble. Søren ble senere bosatt på Ramberg som han eide. Han døde der i 1762. Ingeborg døde der i 1785.

 

Søren Rasmussen sine barn med Ellen Hansdatter:

Rasmus Sørensen f. 1715 d. 1743

Hans Sørensen f. 1717

Isak Sørensen f. 1719 d. 1722

Jacob Sørensen f. 1722 d. 1776

 

Søren Rasmussen sine barn med Ingeborg Torstensdatter:

Helvig Sørensdatter f. 1731 d. 1802

Isak Sørensen f. 1732 d. 1765

Abraham Sørensen f. 1735 d. 1793

Ellen Sørensdatter f. 1739 d. 1796

 

Familieark

 

 

Fam.8

 

Bosatt her fra 1733 til 1758 (Karen til 1767)

 

Christen Andersen f. ca 1697 var sønn av Anders Sørensen Lerstang. Christen giftet seg i 1733 med Karen Olsdatter f. 1706 fra Sandøya. De bosatte seg på Lerstang og i 1747 nevnes han som eier og bruker på gården. Christen døde på Lerstang i 1758 og Karen i 1767.

 

Barn:

NN Christensen f. 1735 d. 1735

Anne Christensdatter f. 1735 d. 1808

Sara Christensdatter f. 1738 d. 1744

Ole Christensen f. 1740 d. 1803

Sara Christensdatter f. 1745 d. 1815

Lars Christensen f. 1748 d. 1782

 

Familieark

 

 

Fam.9

 

Bosatt her fra 1756 til 1818

 

Anne Hansdatter f. 1734 var fra Ånnerød i Solum. Hun kom til Lerstang da hun i 1756 giftet seg med Isak Sørensen f. 1732. Isak var sønn av Søren Rasmussen Lerstang. Han fikk samme året bygselbrev på gården Lerstang. Isak døde på Lerstang alt i 1765. Anne giftet seg da 2. gang med Christen Kjeldsen f. 1740 fra Bjørntvedt Søndre i Solum. De bodde videre på Lerstang og Christen døde der i 1772. I 1774 giftet så Anne seg for 3. gang med Tor Rasmussen f. 1748 fra Nedre Sortedal i Bamble. Anne døde på Lerstang i 1805 og Tor i 1818.

 

Anne Hansdatter sine barn med Isach Sørensen:

Rasmus Isaksen f. 1759 d. 1845

Hans Isaksen f. ca 1762 d. 1808

 

Anne Hansdatter sine barn med Christen Kjeldsen:

Isach Christensen f. 1766 d. 1788

Kirsti Christensdatter f. 1769 d. 1769

Kjeld Christensen f. 1771 d. 1771

Anne Christine Christensdatter f. 1772 d. 1799

 

Anne Hansdatter sine barn med Tor Rasmussen:

Christen Torsen f. 1778 d. 1849

 

Familieark

 

 

Fam.10

 

Bosatt her fra 1761 til 1803

 

Ole Christensen f. 1740 var sønn av Christen Andersen Lerstang. Ole var eier og bruker av Lerstang fra 1761 og bodde der hele livet. Han giftet seg 1. gang i 1783 med Anne Marie Gundersdatter f. 1765 fra Rugtvedt i Bamble. Hun døde alt året etter og de fikk ingen barn sammen. Ole giftet seg så 2. gang i 1786 med Gunil Marie Pedersdatter f. 1770 fra Findal i Solum. Ole døde på Lerstang i 1803.

 

Barn:

Karen Marie Olsdatter f. 1788 d. 1858

Christian Olsen f. 1791 d. 1844

Marie Olsdatter f. 1793

 

Familieark

 

 

 

Fam.11

 

Bosatt her fra 1798

 

Christen Torsen f. 1778 var sønn av Tor Rasmussen Lerstang. Han ble utlagt som far til et uekte barn i 1798 der moren var Marte Carine Olsdatter f. 1770 fra Mule. Samme år fikk han bygsel på Lerstang Bnr. 6 mot fritt opphold til hans foreldre. Christen giftet seg i 1811 med ei Ingeborg Hansdatter f. 1790 som kom fra Lerstang da de giftet seg.

 

Christen Torsen og Mare Carine Olsdatter sitt uekte barn:

Anne Thorine Christensdatter f. 1798

 

Christen Torsen og Ingeborg Hansdatter sine barn:

Anne Marine Christensdatter f. 1812

Karen Kristine Christensdatter f. 1815 d. 1880

Hans Andreas Christensen f. 1819 d. 1820

 

Familieark

 

 

 

 

Andre som ble nevnt på Lerstang:

 

 

Nils Amundsen f. ca 1701 nevnes som tjenestegutt på Lerstang i 1725. Han nevnes på Valler.

Fam.12 - Marte Amundsdatter født ca 1653 nevnes på Lerstang i 1725.

Lars Christensen f. 1748 var sønn av Christen Andersen Lerstang. Lars var gift med Anne Gundersdatter og bosatt på Ramberg. De gravla sønnen Christen på Lerstang i 1781 og det var skifte etter Lars Christensen på Lerstang i 1782. Det kan da virke som om de da var bosatt på Lerstang. Han ble derimot gravlagt som Lars Christensen Ramberg. De nevnes på Ramberg.

Evind Anunsen f. 1764 ble konfirmert bosatt på Lerstang i 1784. Han døde der i 1785. Hun nevnes under sin far, Anun Evensen, på Berg.

Maren Berthea Olsdatter f. 1770 var bosatt på Lerstang i 1801. Hun nevnes på Røra.

Fam.13 - Gunhild Helgesdatter født ca 1789 nevnes på Lerstang i 1801 og døde der i 1804.

Karen Torkildsdatter f. ca 1705 var bosatt på Lerstang i 1801 som tjenestepike. Hun døde trolig der i 1754. Hun nevnes under sin far, Torkild Sørensen, på Hasler.

Jon Pedersen f. ca 1783 var bosatt på Lerstang i 1801 som tjenestegutt. Han ble gift med Anne Eilertsdatter og nevnes under sin svigerfar, Eilert Torbjørnsen, i Brevik 1801.

Maren Berthea Olsdatter f. ca 1771 var bosatt på Lerstang i 1801 som tjenestepike. Hun nevnes under sin far, Ole Anfindsen, i Brevik 1762.

Ingebrigt Sivertsen f. ca 1795 ble konfirmert i 1812 bosatt på Lerstang. Han nevnes under sin far, Sigurd Sigurdsen, på Nøklegård.

 

 

 

 

Plasser u/Lerstang

 

 

Nautser

 

Plassen ligger ved Sagbakken i Langangen.

 

Nauser nevnes under Lerstang i 1674. Da nevnes to brukere der, Nils Nause 40 aar og Ole Nause 90 aar.

 

Nautser nevnes også i 1706 en plass under Lerstang.

 

Rundt 1800 nevnes plassen under Kokkersvold.

 

 

 

Fam.14

 

Bosatt her i 1706 og 1725

 

Bosatt på Nautser i 1706 var Jon Larsen f. ca 1642. Jon var gift med Gunhild Olsdatter f. omkring 1645. I 1711 nevnes han på Løvøya u/Lerstang sammen med sin svigersønn Prods Andersen. Da Jon døde i 1725 var han bosatt på Nautser.

 

Barn:

Kirsten Jonsdatter f. omkring 1665

Lars Jonsen f. ca 1670 d. 1750

Søren Jonsen f. omkring 1670 d. før 1744

Anne Jonsdatter f. ca 1672 d. 1732

Margrethe Jonsdatter f. ca 1675 d. 1730

Elias Jonsen f. omkring 1680 d. ca 1744

 

Familieark

 

 

Nevnt her i 1762

 

Ole Christensen Lerstang f. 1740 fikk i 1762 festebrev på Nautser og har muligens bodd her en tid.

 

Se Ole Christensen

 

 

 

 

Løvøya

 

Blant ødegården i Eidanger i 1619-20 oppføres ”Løfføen”. Brukeren var en Gregers. Han ble også nevnt der i 1627-28.

 

I 1711 nevnes to husmenn på Løvøya:

 

Jon Larsen f. ca 1642. Se Lerstang denne gården

 

 

Prods Andersen f. ca 1673. Se Nøklegård

 

Ei Marthe Pedersdatter født ca 1623 døde på Løvøya u/Lerstang i 1716.

 

 

I 1747 ble det tinglyst et bevilgningsbrev paa Pladsen Løvøen under Lerstang fra Sognepresten Hr. Marcus Fags til en Gregers Bentsen og Claus Pedersen. (Datert 17. mars 1747). Gregers Bentsen hadde den 16. mars 1742 fått bygsel brev på en plass under Lerstang fra samme mann.

 

 

Anne Iversdatter f. 1731 var gift med Ole Gundersen. Hun på Løvøya u/Lerstang i 1792. Familien nevnes på Langangen.

 

 

 

Øreviken

 

Plassen Øreviken finner vi i enden av Ormefjorden. I 1706 lå plassen under Ramberg, men i 1725 nevnes den under Lerstang. Den ble videre en plass under Lerstang.

 

 

Fam.15

 

Bosatt her fra ca 1705 til 1740 (Gunhild til 1742)

 

Henrik Andersen f. ca 1661 giftet seg i Eidanger i 1697 med Gunhild Jansdatter f. ca 1661. Hun var datter av Jan Rolfsen Nordre Lunde. Henrik nevnes som vigværing og kom da fra grenseområdet til Sverige rundt Bohuslen. Henrik solgte i 1704 jordgods i Nordre Lunde som var jordgods fra hans kone. I 1706 nevnes de som husmenn på plassen Ørvik som da lå under Ramberg. Han nevnes med sønnen Johan på 2 år. Familien var i 1725 fortsatt bosatt på Ørviken. Plassen lå nå under Lerstang og de hadde sønnen Johan på 22 år og en datter Inger på 28. I en oversikt over de sjømilitære i 1726 ble de også nevnt som husmenn under Lerstang. Henrik stod der som skomaker. I den sjømilitære oversikten fra 1740 var Henrik fortsatt husmann under Lerstang, 80 år gammel. Sønnen Johan var også bosatt der i hele denne perioden. Henrik døde på Ørviken u/Lerstang i 1740 og Gunhild døde der i 1742. Datteren døde nok i Brevik i 1752 så de hadde bare denne sønnen som levde opp.

 

Barn:

Inger Henriksdatter f. ca 1698 d. 1753

Jon Henriksen f. ca 1704 

 

Familieark

 

 

I 1765 skal plassen ha blitt skilt ut fra Lerstang med en skyld på skind. Sognepresten i Tønsberg ble da eier av gården.

 

Plassen ble samme året festet bort til Claus Gregersen Winter f. 1743 bosatt i Brevik.

Anno 24.01.1766 – Hr. Provsten Mullers fæstebrev til Mr. Claus Gregersen paa Pls. Ørevigen (dat. 26.12.1765)

 

Han nevnes under sin far, Gregers Bentsen Winter, i Brevik 1725 -1762.

 

 

Plassen blir nå festet av borgere i Brevik:

 

Skipper Hans Paulsen f. 1739 fra Brevik festen plassen i 1773.

Anno 24.05.1774 – Provstinde Karen Clarine Samsig Sahl. Mullers af 5 novb. 1773 udgivne fæste brev til Skip. Sr. Hans Paulsen paa Pladsen Ørevigen i Eidanger.

 

Plassen ble i 1793 festet til en Petter Christiansen Balling.

Anno 23.01.1794 – Magister Simonsens festebref til Petter Christiansen Balling paa Pls. Ørevigene (dat 18.01.1793)