| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I
Lerstang Gnr.35
Gården ligger på
østsiden av Eidangerfjorden. Ramberg er nabogården i sydøst og Berg i nordøst.
Landskyld 7 huder (1664)
Litt fakta om gården Lerstang
De tidlige manntallene på Lerstang:
Schilbred viser til en del tidlige dokumenter helt fra 1334 der
Lerstang nevnes.
Peterskirken i Tønsberg eide i 1399 12 øresbol i Læirisstunini i Eidanger ifølge biskop Eysteins jordbok. Prestebolet eide de andre 12 øresbol. Dette var
skjenket av Ragnhild Steinbjørnsgård.
Prestebolet ved Vår Frues kirke i Tønsberg eide 2 huder i Lerstang i 1575
ifølge Povel Huitfeldts stiftsbok. De hadde også fjerdeparten av bygselen. To
huder var eid av selve kirken. Vår Frues kirke hadde overtatt landskylden etter
Peterskirken
I gjengjerdsmantallet av 1528 nevnes en Torbjørn
som bruker av Lerstang.
Av bønder i Eidanger som i 1585-86 leverte trelast til Kongen nevnes en Giordt (Torersen) Lerstang. I listene over eksportører av trelast i Skiensfjorden samme året nevnes Torgier Lerstang.
Her er en gjengivelse av innholdet i at gammelt diplom angående dele mellom Berg og Lerstang. Her kommer det frem at Giord (Giur) Lerstang har patronymikonet Torersen.
Åstedet
mellom Berg og Leirstang i Eidanger, 12 juni 1587
Seks lagrettemenn i Gjerpen og seks lagrettesmenn
i Eidanger gjør vitterlig at de mandag etter hellig trefoldighetssøndag 1587
var tilkalt av lensmannen på en skog mellom Berg og Leirstang
hvor seks menn hadde vært før.
Giur Torersen, som nå bor på Leirstang, har en seksmannsdom
datert hellige korsaften år 1583. Denne dommen inneholder en beretning av en
gammel kvinne, Karen Jonsdatter, som bodde på Leirstang,
i Tors foreldres tid, om at det gamle gjerdet som begynner sør for «Lønnistuedt» og går nordøst over fjellet i «Reppek» skal være rett skoggrense mellom Berg og Leirstang. Mot dette viste Tord to steiner som han
ville holde for merkesteiner dem imellom, men han hadde ingen prov eller
vitnesbyrd om dem. Seksmannsdommen lød derfor på at Tord ikke skulle ha
sikkerhet for skogen før han kunne bevise at steinene var delesteiner.
Nå har det gått 4 år, og Tord har ikke lagt fram noe bevis.
Men han har brukt skogen imot dommen pålegg, noe Giur
imidlertid har ettergitt ham.
På skogskiftet der de 12 menn var tilstede, var også Werner
Henriksen, fogd over Gimsø kloster gods, og Simon
Dyresen, lensmann i Eidanger og Gjerpen. Giur spurte
da Tor om han hadde ytterligere prov om skogen mellom Berg og Leirstang enn de nevnte steiner. Dette kunne ikke Tor gi
svar på.
Det dømtes derfor at dersom det ikke heretter finnes eller
kan bevises andre delesteiner, skal gjerdet fra nå som fra Arilds tid være rett
endemerke og skogskifte mellom Berg og Leirstang. Og Bergs menn skal utover dette både når det
gjerder hogst og beite være uten rett, dersom ikke Giur
eller Leirstangsfolkene har gitt ham slik rett.
Org.
på papir med 12 påtrykte papirsegl.
Her er dokumentet som nevner dette, transkribert av
Jan Christensen 2020:
Skog Skifte Brev
imellom Berg og Lerstang i Eidanger
datert 1587 Mandag etter hellig trefoldighets søndag
Wij efftherschreffne,
Niri Li, Oluff Sanden, Haagen Ballestad,
Arne Borge, Nils Borge, och Jffuer
Rom, Lagrettismend vdj Gierpen
Sogn, Tormo Schølsuick, Finnd Huallen, Alff Heiestad, Nils Sckoff...
Annund Lunde, och Sckagi Lunde, Lagrettismænd vdj Edanger,
Kiendis och giørre for alle witterligtt vdj thette wortt
opne Breff
ad Mandagen effther Hellig trefoldighedz
Søndag Anno 1587
wore wi tilkallide
aff Erlig och fornumstig Mand Dyre Meen
Kon: Ma: Lennsmand ad wi skulde verre offuerwerrendiss paa
en Sckoff imellem Berg och Lerstanng som sex Mend tilfornn haffde
werritt. Som Giur Torersen som nu paa Lerstang bor, haffuer
en sex Mandz Dom och
o....ng for som er dateritt Hellig K.....ffe
Anno 1583 Huilcken Dom indeholder
effter en gammel quindes
O.. (Ord)
och Beretning, wed Naffn Karrene Jonns Dotter som bode paa Lerstang
vdj forne Tors Forelders tidtt, adt then
gamle gierdiss gaard som beginne
synden ad Lønnistuedt, och gaar Nordost offuer Fielditt vdj Reppekiel
Sckulde werre rette Sckouus skiffte vdj mellem Berg och Leerstang
Der vdj Mod wiste Tord Tueene Steene som hand wilde
holde for
Mercke stenne der vdi Mellom, Huilcke Stene hand
ingen proff eller
witnisbyrdt tilhaffde,
Derfor effter forne sex Mendz Doms Lydelse
Bleff samme tidt affsagt att forne Tord skulde werre forne Sckouff
vbeuaritt Aar och Dag, inthill hand Kunde beuise samme
Stene
ythermere att werre dele
Stene. Nu er det fire Aar forleden
och forne Tor inger
ythermere beuiss ther om giortt haffuer, Men
doch haffuer brugt Sckouen med Hug och Haffen, Tuertt vdj ...
forne Dom, Huilckitt Giur
hannem for Dannemands bøn haffuer
effterladtt och tilgiffuen Mens nu Anno 1587 Mandag
effther hellig trefoldighedz
Sønndag ware wi forne Mend paa
forne Sckouue (?) Sckiffte
offuerwerrendis Erlig och wel...he
Mand
Werner Hinricksen Fouged offuer Gymsø Closter
Godz och Erlig
Mand Simon Dyresen Kon: Ma:
Lennsmand vdj forne
Gierpen
och Edanger, Daa thilspurde forne Giur,
forne Tor om hand
haffde nogenn ythermere proff eller witnesbyrdt
om forne Sckouff
i mellom Berg och Leerstanf
end forne Stene, Huor till
forne
Tor ingen Suar paa giffue
Kunde, Huor for wi Sagde och icke
anderledis forrefinde Kunde
Om her effther icke andre
Dele eller
Merke Steene findis eller beuisis
Kand ennd her thill Dags
Daa Sckall forne Gierdis
Gaardtt werre Nu her effter for aff
Arreldz tidt werridt haffuer Sande Ende Mercke och Sckouue
Sckiffte Mellom berg och
Leerstang, och forne Bergs Mand skall
der vdoffuer bode med Hug och Haffne Haffue
och werre sig
aldelis vbeuaridtt vdenn hand haffuer thd vdj forne Giur eller
Leerstanngs folckis deris Minde Thill widnisbyrd Trøcke wj
(worre) Jndssegle
her ..................... Actum ud
Supra
Denne Gjord var også en av de som undertegnet fullmakten ved kongehyldningen i 1591. Hans segl hadde initialene
G.T.
Gjord Lerstang stod i 1611 som eier av 3 huder i Lerstang, 1 hud i Ramberg, 3 ½ hud i Tveten. Han hadde også jordgods utenfor bygden.
I
jordboka for 1615 (trolig skrevet 1612/13) nevnes Gjord Lerstang med 3
huder i Lerstang, 1 hud i Ramberg, 1 hud i Dobbe i Sannidal, 1 hud i
Stumnes i Sannidal
og 3 1/2 hud i Tveten Nordre.
I 1619-20 eide Gjord 1 ½ hud i Lerstang, 2 huder i Tveten og 1 hud
i Bjønnes. Han hadde også da jordgods utenfor bygden. Stoe
Skjelsvik stod som eier av 1 ½ hud i Lerstang samme året.
Jordboken
av 1624 oppga følgende odelsgods til Gjord Lerstang: 1½ hud i Lerstang,
2 huder i Tveten
(nordre), 1 hud 3 skinn i Stumnes i Sannidal
og 1 ½ hud i Stoche i Bamble. Av pantgods
hadde han 1 hud og 10 skinn i Bjønnes.
I samme jordbok i
1624 stod Stoe Skjelsvik med dette jordgodset: 1 ½ hud i Lerstang (odelsgods), 3 huder i Ørestvet og 1 hud i Borge i Gjerpen (pantegods), 6 huder i Skjelsvik og 2 huder i Asdal i Bamble (giftingsgods) og 1 hud i Rollag i Mæl sogn i Tinn Herred.
Schilbred har skrevet flere artikler og har gjort jobbet mye med
Lerstangslekten. Gjord hadde
med sikkerhet to sønner, Stoe
og Rasmus. Schilbred viser til et dokument av 1628 der Rasmus
hadde initialene R.G. I et segl av 1629 nevnes at Stoe,
lik Stoe Skjelsvik, og
han hadde initialene S.G. Det var
trolig en
tredje sønn, Bryndill Gjordssøn, som i
1624 hadde 11/2 hud i Tveten Nordgård.
Rasmus Lerstang oppførtes som eier av 1 hud i Ramberg og ½ hud i Stokke i
Bamble i 1625. Rasmus bodde nå på Lerstang,
mens Stoe
bodde på Skjelsvik. Den eldste av brødrene var Stoe.
Han arvet faren sin del på 3 huder i Lerstang. Han stod oppført med 3 huder i
Skjelsvik, 3 huder i Ørstvedt, 1 hud 10 skinn i
Bjønnes, 2 huder i Asdal, 3 huder i Lerstang og 1 hud i Tveten i 1630.
Rasmus hadde vært bruker på Lerstang sammen med faren da han døde. Schilbred
viser nå til en krangel og en sak mellom disse brødrene. Rasmus ville ikke
flytte og Stoe ba befalingsmann, Eilert Urne, om
hjelp til å få hans bror Rasmus til å
flytte til gods som Rasmus selv eide.
Schilbred viser til et brev av 24. august 1632 der Urne ber partene møtes på
Lerstang. Urne må ha fått dem til å komme til en ordning og enighet, for nå står
de begge som brukere av Lerstang en del år. Gode venner ble nok brødrene ikke
for i 1651 kom det til et dramatisk oppgjør mellom dem.
Schilbred viser videre til i denne saken et brev dokument datert 13.
november 1651 som tar for seg dette kraftige oppgjøret mellom Rasmus og Stoe som nå utspant seg. I grove trekk kom det til slagsmål
mellom brødrene ombord i ei skute nedenfor Lerstang. Stoe
sin sønn, Amund, ble en del av dette slagsmålet og det samme ble Rasmus
sin sønn Anders. De endte i vannet der Rasmus fikk reddet Stoe og hans sønn Amund, mens hans egen sønn Anders ble
funnet død. En tragisk ende på en familiekrangel.
Går vi litt tilbake så nevnes Rasmus som skipper. I koppskatten av 1645
oppføres han på Lerstang med kvinne, en sønn og en datter. Stoe
Lerstang stod i samme skattemanntellet oppført med
kvinne og 1 sønn.
I Rosstjenesteskatten samme året stod Rasmus med følgende jordgods: Ramberg 1 hud. Foldvik 3 huder, Tveten ½ hud, Bjønnes 3 ½ hud og Tveten ½ hud. Stoe Lerstang stod med jordgodset: Tveten 3 huder og Lerstang 3 huder.
Skattematrikkel
1647 - Eidanger
Lerstang som Stouff och Rasmus bruger
Schylder 7 huder
Deraff Tynsberg kirche 2 huder wden bøgsell
och Tønsberg sogneprest 2 huder med bøgsell
och forne Stouff 3 huder
Der vnder en pladz heder Løfføen
Er goed for 1/2 gaard schat.
Tynsberg sogneprest bygger
I Femdalerskatten av 1650 stod fortsatt
både Stoe og Rasmus som brukere på Lerstang. Der
nevnes også plassen ”Løfføen” under Lerstang.
Skattemanntallet av 1655 nevnes Stoe og
enken etter Rasmus (nevnt som Åse Sørensdatter i 1664) som
brukere på gården. Enken nevnes som eier og bruker av 1 hud i Ramberg og som eier
av 4 huder i Bjønnes. Hennes sønn Isach brukte Bjønnes.
I 1658-59 var Stoe Gjordsens
sin del i Lerstang overtatt av hans brorsønn Søren Rasmussen. Brukerne var nå
denne Søren og hans mor, Aase Sørensdatter. Stoe var
nok nå død.
Landkommisjonen av 1661 nevnes Søren som bruker av 7 huder av
gården Lerstang (Hele gården). Det nevnes også at det var to husmenn på gården.
I Fogdens manntall av 1664 oppføres bare ”Søren 40 aar” på Lerstang.
I Sogneprestens manntall fra 1664 oppføres ”Søren Rasmussen 36 ar och en Enche, Aase Sørensdatter”
på Lerstang. Lerstang blir her ført med en
skyld på 7 huder. Det blir også oppført andre bosatt på gården ”Joen Svendsche 60 aar, Alff Alffsen 32 aar, Oluff Nause 40 aar, Niels Nause 90 aar og Steen Asbiørnsen i sitt 6. aar”.
I matrikkelen av 1665 nevnes ”Leerstang med Løfføen
och Nøstøenn, Schylder 7 huder”.
I Odelskattemanntallet av 1670 nevnes ”Søffren
Leerstang eyer i gaarden 3
huder, bruger det selff”.
I Gårdsmanntallet av 1672 bruker Søren 7 huder av gården og eide 3
hude med bøksell. Tønsberg
kirke eier 4 huder.
Enken etter Søren Lerstang, Ragnhild, nevnes i 1674 som
eier av 3 huder og bruker av gården. Søren var nå død.
I Skattemanntallet av 1680 var det hennes sønn Isak Sørensen
som brukte hele gården. 3 huder i gården tilhørte Rasmus Sørensen og hans 3
søsken. Tønsberg kirke eide 2 huder og presten i Tønsberg 2 huder. Isak stod
også som eier av 2 huder i Sandøya og 1 hud i Ramberg. Ramberg brukte han selv.
I Rostjenstemanntallet av 1685 var
situasjonen lik den som var i 1680 bortsett fra Isach nå også eide ½ hud i
Bjørkøya.
Kontribusjonsberegningen av 1692
nevner 2 brukere på Lerstang,
Isak og Anders. De brukte hele gården, 7 huder og Anders eide 10 skinn i
gården. Hans søsken eide 2 huder og 2 skinn. Så har vi dette kirkegodset med 2
huder til Tønsberg kirke og 2 huder til prestebolet.
I Rosstjenesteberegningen av 1700 er situasjonen uforandret.
Gården ble rundt denne tiden delt i to.
Under sjølegden av 1706 nevnes 2 oppsittere
på Lerstang. Den ene var Anders Sørensen 40 aar,
gift og
med sønnen Christen. Han brukte 3 huder. Den andre var Rasmus Isachsen
50 aar, gift og
med sønnene Søren og Nils. Jon Larsen
64 aar, gift og
med sønnene Søren, Elisas og Larsen
nevnes som husmann på Nautser. På Løvøya
var Isach Rasmussen 84 aar, gift og
med sønnen Rasmus
husmann.
I Ekstraskatten(skoskatten) av 1711 ble det nevnt to deler på
Lerstang. På den første delen var Rasmus Isachsen bruker. Han var enkemann med
3 barn og ei tjenestejente. På den andre delen var Anders Sørensen bruker. Han
nevnes med kvinne og 3 barn. Det nevnes også en husmann Hendrich
med kvinne og et litet barn.
I 1723 var det Gunhild Jørgensdatter, enken etter Anders
Sørensen, som eide de 3 hudene på Lerstang som ikke kirken eide.
I 1725 er hun bruker på den ene delen og Søren Rasmussen på
den andre. Hun brukte 3 huder av gården og Rasmus 4 huder.
Fam.1
Bosatt her til ca 1625
Gjord (Torersen)
Lerstang f. omkring 1550. Gjord
var i 1611 eier av 3 huder i Lerstang. Han benevnes som Lerstang så han var nok
bosatt der. Han døde på Lerstang ca 1625.
Barn:
Sto Gjordsen
f. ca 1580 d. ca 1657
Rasmus Gjordsen f. ca 1585 d. ca 1655
Brynild Gjordsen f.
omkring 1585
Fam.2a
Bosatt her fra ca 1620 til ca 1655 (Åse levde
til etter 1664)
Rasmus Gjordsen f. ca 1585 var
sønn av Gjord Lerstang. Han var gift med Åse Sørensdatter f. ca 1600. Rasmus stod i 1625 som eier av 1 hud i Lerstang.
Han var bruker på gården hele livet og døde der ca
1655. Dette året nevnes enken som bruker. Hun nevnes i manntallet av 1664 og
døde dermed etter det.
Barn:
Anders Rasmussen f. ca 1620 d. 1651
Isak Rasmussen f. ca 1624 d. etter 1706
Maren Rasmusdatter f. ca 1627 d. 1699
Nils Rasmussen f. ca 1628 d. 1690
Søren Rasmussen f. ca 1628 d. før 1674
Fam.2b
Bosatt her fra ca 1628/29 til ca 1657
Fam.3
Bosatt her fra ca 1650 til ca 1710
Isak Rasmussen f. ca 1624 var sønn av
Rasmus Gjordsen Lerstang. Isak giftet seg med Bodil
Knudsdatter f. ca 1625 fra Slevolden.
Isak var bruker på Lerstang hele livet. Det ble skifte etter Bodil på Ramberg i
1666 men om hun døde på Ramberg er uvisst. Isak må ha giftet seg igjen for i
1706 stod han oppført på Lerstang som husmann og gift. Det nevnes også en
Gunder Jochumsen som var ”huusqvindens søn”. Dette må da ha vært sønn av Isak sin nye kone. Hun
hadde da barn med en Jochum før hun ble gift med
Isak. Isak døde etter 1706.
Barn:
Rasmus Isaksen f. ca 1656 d. 1713
Sara Isaksdatter f.
omkring 1660
Fam.4
Bosatt her fra ca 1655 til 1674 (Ragnhild til ca
1680)
Søren Rasmussen f. ca 1628 var også sønn
av Rasmus Gjordsen Lerstang. Søren var gift med Ragnhild
f. omkring 1630. Søren var eier og bruker på Lerstang i 1672. Han døde ganske
tidlig for i 1674 var det enken, Ragnhild, som var på Lerstang som eier og
bruker. I 1680 var det sønnen Isak som hadde overtatt.
Barn:
Isach Sørensen f. ca 1655
Rasmus Sørensen f. ca 1660
Anders Sørensen f. ca 1666 d. 1718
Fam.5
Bosatt her fra 1696 til
1718 (Gunhild til 1762)
En av sønnene til Søren
Rasmussen Lerstang var Anders Sørensen f. ca
1666. Anders giftet seg i 1696 med Gunhild Jørgensdatter f. ca 1676 fra Kjørholt. Anders overtok som bruker på
Lerstang. Han bror Isach var også bruker av Lerstang en tid. Anders døde på
Lerstang i 1718. Enken døde ikke før i 1762
Barn:
Christen Andersen f. ca 1697 d. 1758
Ragnhild Andersen f. ca 1701 d. 1774
Jacob Andersen f. ca 1703 d. 1778
Maren Andersdatter f. ca 1703
Inger Andersdatter f. ca 1704 d. etter 1763
Anne Andersdatter f.
1707 d. 1756
Marie Andersdatter f. ca 1712 d. 1773
Isak Andersen f. 1713 d.
1763
Lerstang ble fra ca 1700
delt i to bruk.
Fam.6
Bosatt her fra ca 1700 til 1713
Rasmus Isaksen f. ca 1656 var sønn av
Isak Rasmussen Lerstang. Han nevnes som eier av Ramberg, men var bosatt på
Lerstang. Rasmus giftet med Inger Hansdatter f. omkring 1670. Hun kom
fra Berg. De bodde livet ut på Lerstang. Inger døde der i 1704 og Rasmus i
1713.
Barn:
Søren Rasmussen f. ca 1683 d. 1762
Bodil Rasmusdatter f. ca 1688 d. 1742
Anne Rasmusdatter f.
omkring 1690
Nils Rasmussen f. ca 1696
Gunhild Rasmusdatter f. ca 1701 d. 1753
Fam.7
Bosatt her fra 1713 til ca 1755
Søren Rasmussen f. ca 1683 giftet seg 1.
gang i 1713 med Ellen Hansdatter f. ca 1688
fra Skjelsvik. Søren var sønn av Rasmus Isaksen Lerstang. De ble bosatt på
Lerstang og Ellen døde der i 1726. Søren giftet seg så 2. gang i Brevik i 1730
med Ingeborg Torstensdatter f. 1705 fra Rugtvedt i Bamble. Søren ble
senere bosatt på Ramberg som han eide. Han døde der i 1762. Ingeborg døde der i
1785.
Søren Rasmussen sine
barn med Ellen Hansdatter:
Rasmus Sørensen f. 1715
d. 1743
Hans Sørensen f. 1717
Isak Sørensen f. 1719 d.
1722
Jacob Sørensen f. 1722
d. 1776
Søren Rasmussen sine
barn med Ingeborg Torstensdatter:
Helvig Sørensdatter f.
1731 d. 1802
Isak Sørensen f. 1732 d.
1765
Abraham Sørensen f. 1735
d. 1793
Ellen Sørensdatter f.
1739 d. 1796
Fam.8
Bosatt her fra 1733 til
1758 (Karen til 1767)
Christen Andersen f. ca 1697 var sønn
av Anders Sørensen Lerstang. Christen giftet seg i 1733 med Karen Olsdatter
f. 1706 fra Sandøya. De bosatte seg på Lerstang og i 1747 nevnes han som eier
og bruker på gården. Christen døde på Lerstang i 1758 og Karen i 1767.
Barn:
NN Christensen f. 1735
d. 1735
Anne Christensdatter f.
1735 d. 1808
Sara Christensdatter f.
1738 d. 1744
Ole Christensen f. 1740
d. 1803
Sara Christensdatter f.
1745 d. 1815
Lars Christensen f. 1748
d. 1782
Fam.9
Bosatt her fra 1756 til
1818
Anne Hansdatter f. 1734 var fra Ånnerød i
Solum. Hun kom til Lerstang da hun i 1756 giftet seg med Isak Sørensen f.
1732. Isak var sønn av Søren Rasmussen Lerstang. Han fikk samme året bygselbrev
på gården Lerstang. Isak døde på Lerstang alt i 1765. Anne giftet seg da 2.
gang med Christen Kjeldsen f. 1740 fra Bjørntvedt Søndre i Solum. De
bodde videre på Lerstang og Christen døde der i 1772. I 1774 giftet så Anne seg
for 3. gang med Tor Rasmussen f. 1748 fra Nedre Sortedal i Bamble. Anne
døde på Lerstang i 1805 og Tor i 1818.
Anne Hansdatter sine
barn med Isach Sørensen:
Rasmus Isaksen f. 1759
d. 1845
Hans Isaksen f. ca 1762 d. 1808
Anne Hansdatter sine
barn med Christen Kjeldsen:
Isach Christensen f.
1766 d. 1788
Kirsti Christensdatter
f. 1769 d. 1769
Kjeld Christensen f.
1771 d. 1771
Anne Christine
Christensdatter f. 1772 d. 1799
Anne Hansdatter sine
barn med Tor Rasmussen:
Christen Torsen f. 1778
d. 1849
Fam.10
Bosatt her fra 1761 til
1803
Ole Christensen f. 1740 var sønn av Christen Andersen Lerstang. Ole
var eier og bruker av Lerstang fra 1761 og bodde der hele livet. Han giftet seg
1. gang i 1783 med Anne Marie Gundersdatter f. 1765 fra Rugtvedt i
Bamble. Hun døde alt året etter og de fikk ingen barn sammen. Ole giftet seg så
2. gang i 1786 med Gunil Marie Pedersdatter
f. 1770 fra Findal i Solum. Ole døde på Lerstang i 1803.
Barn:
Karen Marie Olsdatter f.
1788 d. 1858
Christian Olsen f. 1791
d. 1844
Marie Olsdatter f. 1793
Fam.11
Bosatt her fra 1798
Christen Torsen f. 1778 var sønn av Tor Rasmussen Lerstang. Han ble utlagt som far til et uekte barn i 1798 der moren var Marte Carine Olsdatter f. 1770 fra Mule. Samme år fikk han bygsel på Lerstang Bnr. 6 mot fritt opphold til hans foreldre. Christen giftet seg i 1811 med ei Ingeborg Hansdatter f. 1790 som kom fra Lerstang da de giftet seg.
Christen Torsen og Mare Carine Olsdatter sitt uekte barn:
Anne Thorine Christensdatter f. 1798
Christen Torsen og Ingeborg Hansdatter sine barn:
Anne Marine Christensdatter f. 1812
Karen Kristine Christensdatter f. 1815 d. 1880
Hans Andreas Christensen f. 1819 d. 1820
Andre som ble nevnt på
Lerstang:
Nils Amundsen f.
ca 1701 nevnes som tjenestegutt på Lerstang i 1725.
Han nevnes på Valler.
Fam.12 - Marte Amundsdatter
født ca 1653 nevnes på Lerstang i 1725.
Lars Christensen
f. 1748 var sønn av Christen Andersen Lerstang. Lars var gift med Anne
Gundersdatter og bosatt på Ramberg. De gravla sønnen Christen på Lerstang i
1781 og det var skifte etter Lars Christensen på Lerstang i 1782. Det kan da
virke som om de da var bosatt på Lerstang. Han ble derimot gravlagt som Lars
Christensen Ramberg. De nevnes på Ramberg.
Evind Anunsen f.
1764 ble konfirmert bosatt på Lerstang i 1784. Han døde der i 1785. Hun nevnes
under sin far, Anun Evensen, på Berg.
Maren Berthea
Olsdatter f. 1770 var bosatt på Lerstang i 1801. Hun nevnes på Røra.
Fam.13 - Gunhild Helgesdatter
født ca 1789 nevnes på Lerstang i 1801 og døde der i
1804.
Karen Torkildsdatter
f.
ca 1705 var
bosatt på Lerstang i 1801 som tjenestepike. Hun døde trolig der i 1754. Hun
nevnes under sin far, Torkild Sørensen, på Hasler.
Jon Pedersen f.
ca 1783 var bosatt på Lerstang i 1801 som
tjenestegutt. Han ble gift med Anne Eilertsdatter og
nevnes under sin svigerfar, Eilert Torbjørnsen, i
Brevik 1801.
Maren Berthea
Olsdatter f. ca 1771 var bosatt på
Lerstang i 1801 som tjenestepike. Hun nevnes under sin far, Ole Anfindsen, i Brevik 1762.
Ingebrigt Sivertsen f.
ca 1795 ble konfirmert i 1812 bosatt på Lerstang. Han
nevnes under sin far, Sigurd Sigurdsen, på Nøklegård.
Plasser u/Lerstang
Nautser
Plassen ligger ved
Sagbakken i Langangen.
Nauser nevnes under Lerstang i 1674. Da nevnes to
brukere der, Nils Nause 40 aar
og Ole Nause 90 aar.
Nautser nevnes også i 1706 en plass under Lerstang.
Rundt 1800 nevnes
plassen under Kokkersvold.
Fam.14
Bosatt her i 1706 og
1725
Bosatt på Nautser i 1706 var Jon Larsen f. ca
1642. Jon var gift med Gunhild Olsdatter f. omkring 1645. I 1711 nevnes
han på Løvøya u/Lerstang sammen med sin svigersønn
Prods Andersen. Da Jon døde i 1725 var han bosatt på Nautser.
Barn:
Kirsten Jonsdatter f.
omkring 1665
Lars Jonsen f. ca 1670 d. 1750
Søren Jonsen f. omkring
1670 d. før 1744
Anne Jonsdatter f. ca 1672 d. 1732
Margrethe Jonsdatter f. ca 1675 d. 1730
Elias Jonsen f. omkring
1680 d. ca 1744
Nevnt her i 1762
Ole Christensen Lerstang f. 1740 fikk i 1762 festebrev på Nautser og har muligens bodd her en tid.
Løvøya
Blant ødegården i
Eidanger i 1619-20 oppføres ”Løfføen”. Brukeren var
en Gregers. Han ble også nevnt der i 1627-28.
I 1711 nevnes to husmenn
på Løvøya:
Jon Larsen f. ca 1642. Se Lerstang denne gården
Prods Andersen f. ca 1673. Se
Nøklegård
Ei Marthe Pedersdatter født ca 1623 døde på Løvøya u/Lerstang i 1716.
I 1747 ble det tinglyst
et bevilgningsbrev paa Pladsen Løvøen
under Lerstang fra Sognepresten Hr. Marcus Fags til
en Gregers Bentsen og Claus Pedersen. (Datert 17. mars 1747). Gregers
Bentsen hadde den 16. mars 1742 fått bygsel brev på en plass under
Lerstang fra samme mann.
Anne Iversdatter f. 1731 var gift
med Ole Gundersen. Hun på Løvøya u/Lerstang i 1792. Familien nevnes på Langangen.
Øreviken
Plassen Øreviken finner vi i enden av Ormefjorden. I 1706 lå plassen under Ramberg, men i 1725 nevnes den under Lerstang. Den ble videre en plass under Lerstang.
Fam.15
Bosatt
her fra ca 1705 til 1740 (Gunhild til 1742)
Henrik Andersen f. ca 1661 giftet seg i Eidanger i 1697 med Gunhild Jansdatter f. ca 1661. Hun var datter av Jan Rolfsen Nordre Lunde. Henrik
nevnes som vigværing og kom da fra grenseområdet til
Sverige rundt Bohuslen. Henrik solgte i 1704 jordgods
i Nordre Lunde som var jordgods fra hans kone. I 1706 nevnes de som husmenn på
plassen Ørvik som da lå under Ramberg. Han nevnes med sønnen Johan på 2 år.
Familien var i 1725 fortsatt bosatt på Ørviken.
Plassen lå nå under Lerstang og de hadde sønnen Johan på 22 år og en datter
Inger på 28. I en oversikt over de sjømilitære i 1726 ble de også nevnt som
husmenn under Lerstang. Henrik stod der som skomaker. I den sjømilitære
oversikten fra 1740 var Henrik fortsatt husmann under Lerstang, 80 år gammel.
Sønnen Johan var også bosatt der i hele denne perioden. Henrik døde på Ørviken u/Lerstang i 1740 og Gunhild døde der i 1742.
Datteren døde nok i Brevik i 1752 så de hadde bare denne sønnen som levde opp.
Barn:
Inger Henriksdatter f. ca 1698 d. 1753
Jon Henriksen f. ca 1704
I 1765 skal plassen ha blitt skilt ut fra Lerstang med en skyld på skind. Sognepresten i Tønsberg ble da eier av gården.
Plassen ble samme året festet bort til Claus Gregersen Winter f. 1743 bosatt i Brevik.
Anno
24.01.1766 – Hr. Provsten Mullers fæstebrev til Mr. Claus
Gregersen paa Pls. Ørevigen (dat. 26.12.1765)
Han nevnes under sin far, Gregers Bentsen Winter, i Brevik 1725 -1762.
Plassen blir nå festet av borgere i Brevik:
Skipper Hans Paulsen f. 1739 fra Brevik festen plassen i 1773.
Anno
24.05.1774 – Provstinde Karen Clarine
Samsig Sahl. Mullers af 5 novb. 1773 udgivne fæste brev til Skip. Sr.
Hans Paulsen paa Pladsen Ørevigen
i Eidanger.
Plassen ble i 1793 festet til en Petter Christiansen Balling.
Anno
23.01.1794 – Magister Simonsens festebref til Petter
Christiansen Balling paa Pls.
Ørevigene (dat 18.01.1793)