Bjørketvet Gnr.45

Bjørketvet ligger øst for Osebakken nær grensen til Gjerpen. Gården var gammel og ble trolig ryddet i Vikingtiden.

Landskyld 4 huder 3 skinn (1664)

Litt fakta om gården Bjørketvet.

De tidlige manntallene på Bjørketvet:

Biskop Eysteins fra 1398 nevner at gården var en del av Mo kirkes jordgods. De eide et halvt øresbol i ”Birkitwait j nædra garenom” samt et halvt markesbol i Ørabirkitwait (den øvre delen).

Oppsitteren i 1528 (gjengjerdsmanntallet) skal ha vært en Hagtorn.

Povel Huitfeldts stiftsbok av 1575 oppgir at 3 skinn i Nedre Bjørketvet tilhørte prestebolet i Eidanger.

Blant bønder som leverte trelast til kongen i 1585-86 finner vi ”Tollof Birchetuedt”.

”Benntt Berchetued”betalte saltverkskatt i 1613-14.

I von Papenheims jordbok fra ca 1615 nevnes Søfrenn Bedaas i Gjerpen som eier av 2 huder i Bjerketvedt i Eidanger.

Bjørketvet regnes nå som en fullgård med en skyld på 4 huder og 6 skinn. Gjerpen prosti eide 1 hud og 3 skinn mens Eidanger prestebol eide 3 skinn. Den resterende skylden var eid av private.

I jordboken fra 1624 nevnes Simen Meen i Gjerpen som eier av 3 huder pantegods i Bjerketvedt.

En skysskaffer med navn Guttorm skal ha blitt nevnt på Bjørketvet i 1630.

Guttorm skal ha blitt nevnt i kopskattmanntallet av 1645 bosatt på Bjørketvet med kone og 2 døtre.

Skattematrikkel 1647 - Eidanger
Birchetued som Guttorm bruger,
schylder 4 huder 6 schindt.
Deraff Offue Andersen i Scheen och hans stiffbørn
3 huder med bøxell,
Gierpen Proustj 1 hudt 3 schindt,
till Edangers presteboel 3 schind.
Kand schatte for en fuld gaardt, penge - 6 dr.
Offue Andersen i Scheen bygger.

Ifølge femdalerskatten av 1650 brukte Guttorm fortsatt gården. Den privateide delen av gården var eid av ”Ouffue Anndersenn i Scheen och Hanns Stiffbørn”.

I skattemanntallet av 1655 er situasjonen uforandret.

I fogdens manntall av 1664 (juli) var Guttorm fortsatt bruker. I sognepresten manntall av 1664 (desember) var Søfren Rollofsen 38 aar bruker.

I gård-manntallet av 1672 er det Søfren som var bruker av gården. ”Laugmand Chlaus Andersen” eide 3 huder med bygsel i gården, Gjerpen kirke eide 1 hud og Eidanger prestebol eide 3 skinn.

I skattemanntallet av 1680 er situasjonen lik bortsett fra at den private delen var eid av ”Sal. Claus Andersens Arfinger”.

I Rostjenestemanntallet av 1685 er Søren fortsatt bruker. Den private delen er eid av ”Sal. Claus Andersens Enche”.

Under kontribusjonsberegningen i 1692 var det ny bruker på gården. En Hans var nå bruker.

Rostjenesteberegningen av 1700 har oppført Hans, Jan og Harald som brukere. Kirkegodset var som i 1672, men Peder Wastrup eide de 3 hudene som var på private hender.

I ekstraskatten (skoskatten) i 1711 nevnes to brukere på Bjørketvet. Det var Joen Søfrensen og qvinde med et barn. Den andre var Michel Larsøn som var soldat og som hadde en stesønn som var liten.

Matrikulen av 1723 oppgir Captain Usler som eier av 4 huder med bygsel på 4 huder og 3 skinn. 3 skind var eid av Eidanger prestebol. Usler hadde kjøpt den private delen samt delen som Gjerpen kirke hadde eid. Oppsitter var samme Captein Usler.

Gården var nå en periode delt i to deler.

Fam.1

Bosatt her fra ca 1664 til ca 1711

Søren Rolfsen f. ca 1626 kom fra Nordre Lunde og nevnes som bruker på Bjørketvet fra 1664 til ca 1690. Fra 1692 var det sønnen Hans Sørensen f. omkring 1655 som var bruker og sønnen Jon Sørensen f. ca 1655 nevnes også på gården en periode.

Barn:

Jon Sørensen f. ca 1655 til 1729

Hans Sørensen f. omkring 1655