| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

| EIDANGER BYGDEBOK |     


 

 

Ås Gnr.63-64

 

Ås-gårdene finner vi på den vestlige delen av Eidanger-halvøya. Nabogårder er Søndre Rød som ligger i nordøst, Grava som ligger sydøst og Klep som ligger syd for Ås-gårdene.

 

 

De tidlige manntallene på Ås:

 

Gården Ørstvedt ble behandlet i et diplom datert 4. nov. 1382. Der kommer det frem at Bjarne Thorleifssøn eide eller delevis eide gården Ås.

 

Ifølge biskop Eysteins jordbok fra 1398 eide Eidanger prestebol et halvt merkebol i ”Aase i nørdra gårdenom j Eidangre”. Dette jordgodset var gitt til kirken av hustru Ingeborg for hennes og sønnen Harald Kaara sin sjel. Eilifur Amundssøn hadde i den samme jorden gitt 2 øresbol.

 

I 1445 ble det oppført et register over jordgodset til St. Stephans og St. Georgs Hospital i Tunsberg nevnes under Bamble fogderi ”Ase XIIIJ aur boll gar af hud”. 

 

 

I et diplom fra 1521 nevnes det at svogrene Torleif Elingson og Stigande Jonnsøn i 1521 kom i besittelse av 2 huder i Vestre Ås og 1 hud i Søndre Grava.

 

Dato: 3 April 1521. Sted: Adelheim.

To Lagrettemænd i Eidanger kundgjöre, at Svogerne Thorleif Erlingssön og
Stigande Jonssön oplod Hr. Eskil Ingemarssön, Sogneprest i Eidanger, paa
Prestebolets Vegne 3 Huders aarlige Skyld i Adelheim i Eidanger mod 2
Huders Skyld i vestre Aas og 1 Huds Skyld i söndre Graver sammesteds.

 

I gjengjerdsmanntallet fra 1528 ble ”Askiell paa Aas” og ”Gwnner ibidem” oppført som oppsittere.

 

Blant bønder som leverte trelast til kongen i 1585-86 nevnes ”Hafftor Aas” og ”Aasmundt Aas”.

 

Hofver Aas” var en av representantene fra Eidanger og Slemdal ved kongehyldningen i 1591. Han skal ha blitt nevnt iogså i et skattemanntall året etter sammen med ”Osmund Aas”.

 

Begge to nevnes også på gården i skattemanntallet i 1611.

 

I saltverkskatten i 1613-14 nevnes også ”Haffuell Aas” og ”Asmund Aas”.

 

Blant leilendinger i Eidanger i 1619-20 nevnes Tollef Aas og Hans Aas.

 

I jordboken fra 1624 nevnes Hanns Aas med 1 hud pantegods i Aas. Han nevnes også i 1624 som lagrettemann. Hans segl som finnes i jordboken har initialene H.T.

 

I skattemanntallet fra 1630 nevnes borgemester Henrich Jansen med blant annet 1 hud i gården Aas. Blant borgemester Christen Ryters gods nevntes 1 ½ hud i Aas.

 

Hans og Tollef skal ha blitt nevnt som oppsittere også i 1630 og 1635.

 

I 1640 var det enken Sigri Aas og Tollef Aas som ble nevnt.

 

 

 

Fra 1645 er det mulig å følge søndre og nordre Ås hver for seg fremover.

 

 

Søndre Ås Gnr.63

 

Nordre Ås Gnr.64