| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

| EIDANGER BYGDEBOK |


 

 

 

Stamland Gnr.37

 

Gården Stamland ligger i Bergsbygda på østsiden av Eidangerfjorden. Den ligger 1,5 kilometer fra fjorden (Røra) og inn i landet. Gården Berg ligger mellom Stamland og fjorden. Gården Oksum ligger i nord for Stamland.

 

Landskyld 2 huder (1664)

 

Litt fakta om gården Stamland

 

 

 

De tidlige manntallene på Stamland:

 

I et skattemanntall fra 1592-93 nevnes ”Stammelandt”. Gården var på 1600 tallet eid av Tønsbergs lagmannsembete med en skyld på 2 huder.

 

En Christen nevnes som leilending på Stamland i 1611. Bland dem som leverte tømmer til saltverket på Langøya i 1613-14 finner vi Chresten Stammeland.

 

Blant leilendinger i Eidanger 1619-20 finner vi også Chresten Stammeland. Hans initialer var C. I. ifølge hans segl som lagrettemann i 1629.

 

Christen ble oppført i koppskattmanntallet fra 1645 Stammland med kvinne og en pike.

 

Skattematrikkel 1647 - Eidanger
Stamland som enchen Marj bruger
schylder 2 hud,
som laugmanden i Tynsberg følger med bøxell.
Er lagt for ½ g(aa)rdt, - 3 dr.
Laugmanden i Tynsberg bygger.

 

I femdalerskatten av 1650 nevnes ”Enchen Marj” som bruker. Eieren var fortsatt ”laugmanden i Thønsberg”.

 

I skattemanntallet av 1655 er eieren den samme men brukeren var ”Lauridtz”.

 

I landkommisjonen av 1661 stod ”Eschell och Enchen” som bruker.

 

I fogdens manntall av 1664 nevnes Lars på 29 aar som bruker og det nevnes en Dyre? Thoresen på 15 aar. I sognepresten manntall fra 1664 nevnes Eschild Olsen 60 aar som bruker. Videre nevnes soldat Peder Andersen 30 aar.

 

I gårds-manntallet av 1672 nevnes Lauritz som bruker. Eieren er fortsatt ”Tunsberg Laugstoll”.

I skattemanntallet av 1680 finner vi Peder som bruker. Han nevnes også i Rostjenesteskattemanntallet av 1685 og i Kontribusjonskatten av 1692. Fortsatt var det ”Tunsberg Laugstol”som eide Stamland.

Rostjenesteberegningen av 1700 nevnte Hans Arnesen som bruker. (Han drev gården under gården Berg) Hans Arnesen stod nå som eier av hele gården. Han må ha kjøpt den mellom 1692 og 1700.

I skoskatten av 1711 står Hans Berg som bruker men gården var ”øde for folch”. Det nevnes en husmann, Anders Pedersen med qvinne.

I 1723 stod Hans Arnesen som eier av gården Stamland. Hvordan og når denne gården var kommet i denne familiens eie vites ikke. Hans Arnesen Berg var gift med Bodil Sørensdatter.

Gården var også øde for folk i 1725, men ble brukt av Boel Sørensdatter Berg.

Boel Sørensdatter Berg var gift to ganger. Første gang med Christen Svendsen og andre gang med Hans Arnesen. Denne familien eide Berg, men satt også som eiere på gården Stamland. Sønnene Christen og Hans, som bodde på Berg, arvet i 1737 1 hud av Stamland etter sin far. Da var deres halvbror, Boel Sørensdatter sin sønn fra første ekteskap, Søren Christensen Berg død. Boel solgte i 1738 Berg og resten av Stamland (1 hud) til sønnene Christen og Hans. De brukte Stamland under Berg der de bodde.

Hans Hansen Berg ga i 1765 festebrev på 1 hud i Stamland til Knud Bentsen. (Datert 26.01.1765)

Hans Hansen Berg overdro i 1775 skjøte på 1 hud i Stamland til Knud Bentsen for 200 rdl. (Datert 16.01.1775)

Bolette Sørensdatter var datter av Bodil Sørensdatter Berg sin sønn fra 1. ekteskap, Søren Christensen Berg. Hun eide i 1775 en halvpart (1 hud) av Stamland. Dette må ha vært den delen som var eid av Hans Hansen Berg sin bror Christen Hansen Berg som døde i 1763. Den ble nå solgt av Bolette Sørensdatter med værge Hans Knudsen, til Knud Bentsen. (Datert 05.05.1775)

Knud Bentsen eide nå hele Stamland (2 huder) som ha hadde forpaktet fra 1764.

 

 

Fra 1765 ble det da igjen bofaste folk på Stamland. Dette etter at gården fra ca 1700 hadde blitt drevet under gården Berg uten at noen bodde på Stamland. Den eneste som er nevnt bosatt der i denne perioden var en husmann, Anders Pedersen i 1711. Dette kan jo ha vært han som senere ble nevnt på Stulen, Anders Pedersen f. ca 1673. Hans far, Peder Andersen Stulen f. ca 1639, kan jo da han vært den Peder som ble nevnt på Stamland fra 1680 til 1692. Dette er da bare en teori. I Eidanger i 1706 giftet ei Inger Pedersdatter f. ca 1673 seg med Lars Nilsen f. omkring 1675. Da de giftet seg kom Inger fra Osebakken og hennes far stod oppført som Peder Stamland. Dette kan jo ha vært ei søster til Anders? Peder Andersen Stulen hadde ifølge skifte ikke ei datter som het Inger, så dette var ikke Peder Stamland.

 

 

Fam.1

Bosatt her fra 1765 til 1811 (Elisabeth til 1813)

Knud Bentsen f. 1735 var sønn av Bent Knudsen på Nordre Ås. Knud giftet seg 1. gang i 1763 med Kirsten Nilsdatter f. 1727 fra Hovholt. Kirsten var på den tiden i tjeneste på Berg. Knud ble i 1762 nevnt som husmann/inderst under Nordre Ås men da han giftet seg må da ganske fort ha flyttet til Stamland. De var bosatt der i 1764, da Kirsten døde der dette året, trolig i barsel. De fikk da ingen barn sammen. Knud giftet seg året etter for 2. gang med Elisabeth Iversdatter Qvist f. 1735. Hun var født på Høkeli i Slagen i Vestfold men familien kom siden til Grava i Eidanger. Knud Bentsen fikk i 1765 festebrev på gården Stamland og i 1775 kjøpte han gården og ble selveier. Knud døde der i 1811 og Elisabeth i 1813.

 

Knud Bentsen og Elisabeth Iversdatter Qvist sine barn:

Iver Knudsen f. 1766 d. 1825

Nils Knudsen f. 1767 d. 1852

Kirsten Knudsdatter f. 1770 d. ca 1867

Ingeborg Knudsdatter f. 1772 d. 1772

Bent Knudsen f. 1773 d. 1839

Berthe Knudsdatter f. 1776 d. 1870

 

Familieark

 

 

 

Fam.2

 

Bosatt her fra 1793 til 1825 (Anne Marine til 1856)

 

Iver Knudsen f. 1766 var sønn av Knud Bentsen Stamland. Iver giftet seg i 1792 med Ambor Anunsdatter f. 1761 fra Berg. De ble bosatt på Stamland. Iver fikk i 1798 skjøte på den østre delen av Stamland (6 skinn) av sin far for 280 rdl. Iver nevnes også som skolemester. Iver og Ambor fikk 5 dødfødte barn før Ambor i 1820 døde. Iver giftet seg så for 2. gang i 1821 med Anne Marine Jacobsdatter f. 1790 fra Oksum. De fikk to barn som døde små. Etter å ha mistet alle sine barn små var det også en tragedie da Iver selv døde i 1825. Han kom fra Brevik med sin brorsønn Knud Bentsen som var 24 år gammel. De gikk gjennom isen og døde begge to. Enken giftet seg så 2. gang i 1831 med enkemann Anders Nilsen f. 1801 fra Tvedalen i Brunlanes og bodde videre på Stamland.

 

Iver Knudsen og Ambor Anunsdatter sine barn:

NN Iversen f. 1793 d. 1793

NN Iversen f. 1795 d. 1795

NN Iversen f. 1797 d. 1797

NN Iversen f. 1800 d. 1800

NN Iversdatter f. 1803 d. 1803

 

Iver Knudsen og Anne Marine Jacobsdatter sine barn:

Amborg Marie Iversdatter f. 1822 d. 1823

Jacob Iversen f. 1824 d. 1827

 

Familieark

 

 

 

Fam.3

 

Bosatt her fra 1796 til 1839 (Elen Malene til 1852)

 

Bent Knudsen f. 1773 var også sønn av Knud Bentsen Stamland. Bent giftet seg i 1796 med sin kusine Elen Malene Ouensdatter Qvist f. 1775 fra Åsgården i Borre i Vestfold. De flyttet til Stamland og i 1811 fikk Bent skjøte fra sin bror på et jordstykke av hovedbruket på gården for 500 rdl. Dette ble senere Bnr.3. Bent drev som skomaker ved sin av gården. Bent døde på Stamland i 1839 og Elen Malene i 1852.

 

Barn:

Ouen Bentsen f. 1797 d. 1797

Killau Elisabeth Bentsdatter f. 1798 d. 1876

Knud Bentsen f. 1801 d. 1825

Ouen Bentsen f. 1803

Ingeborg Kirstine Bentsdatter f. 1806 d. 1893

Berthe Marie Bentsdatter f. 1806 d. 1856

Anne Fredrikke Bentsdatter f. 1810 d. 1884

Maren Berthea Bentsdatter f. 1813 d. 1813

Marie Kristine Bensdatter f. 1814 d. 1820

Hans Jacob Bentsen f. 1818 d. 1876

 

Familieark