| EIDANGER KIRKEBOK |

Søndre Rød Gnr.62

Søndre Rød ligger i et lite dalføre som strekker seg sydøst for Versvik. Foruten Versvig er nabogårdene, Hvalsrødningen i nordøst og Nordre Ås i syd.

Landskyld (1664)

Skyld 3 huder

Litt fakta om gården Søndre Rød

De tidlige manntallene på Søndre Rød.

Gjengjerdsmanntallet i 1528 nevnte en Bjørn på Rød. Dette stod oppført etter Herøya, men det er uklart om dette er Nordre eller Søndre Rød.

I skattemanntallet fra 1592-93, ført like før Herøya, står oppført Bjørn Rud.

I skattemanntallet fra 1611 nevnes Knud Rød og Siuord Rød.

I en oversikt over de som betalte saltverkskatt i 1613-14 nevnes, ført før Herøya, Knud Rød.

I von Papenheims jordbok fra ca 1615 nevnes Simen Dyresen Meen i Gjerpen som eier av 2 1/2 huder odelsgods i Rød i Eidanger. I samme jordbok nevnes under leilendingsbønder og deres odels gods at "Rud schyller till Kolbjørn Winstøb vdj Gjerpen sougen 2 1/2 huder, Knud Rud 1/2 hud".

I 1619-20 stod oppført blant leilendinger en Knud ”Rud” og Anders Rød. Knud var nok på Nordre Rød og Anders var nok på Søndre Rød.

Jordboken fra 1624 nevner Anders Røe med 1 hud odelsgods i Gaarstad i Bamble. Merete Løberg i Gjerpen nevnes som eier av 1/2 hud odelsgods i Rød. Videre nevnes Rasmus Linna i Bamble som eier av 2 1/2 hud odelsgods i Rød. (Kan dette siste vøre Rød Nordre?)

Anders Rød nevnes også på Rød i 1630.

I skoskatten fra 1645 nevnes Anders Rød med kvinne.

Skattematrikkel 1647 - Eidanger
Røed som Anders bruger,
schylder 3 huder,
som till Marte Linj følger med bøxell och
herligh(edt). Er forhøyt sat paa landschyldt, haff(ue)r
iche werit tilforne høyre regnet end en halff
gaardt, penge - 3 dr.
Marte Linj bygger

I femdalerskatten i 1650 var Anders bruker av 3 huder (hele gårde) i Rød. Han eide selv 1 hud og de siste 2 hudene var eid av Eidanger Prestebol.

I odelskattemanntallet fra 1655 var ”Peder Kleffue” eier av 1 ½ hud i Rød. Videre eide Bjørn Røe 1 ½ hud i gården Rød som han brukte selv.

I skattemanntallet fra 1655 finner vi også to gårder med navnet Rød. (Peder Rød var bruker av den ene Rød gården som Marte Linna eide 2 ½ hud av og Knud Høgset eide ½ hud av. Dette var nok Norde Rød). Det som nok var Søndre Rød ble brukt av Bjørn Rød. Han brukte 3 huder og eide 1 ½. Jørgen Gunnekleven eide de andre 1 ½ hudene.

Da landkommisjonen i 1661 gjorde sine undersøkelser var Bjørn fortsatt bruker Rød. Det nevnes fortsatt to Rød gårder, men Bjørn var nok på Søndre Rød. Han eide gården sammen med Halvor Bjerkevold og Oluf Lunden.

I fogdens manntall fra 1664 var Halvor 40 aar bruker på Rød (Søndre). I sogneprestens manntall fra 1664 nevnes Søndre Rød, men det er ikke ført noen i rubrikken for oppsittere. Det var bare ført opp en soldat, Oluff Christoffersen 20 aar, som denne gården holdt sammen med Bache.

I 1668 nevnes Halvor og da stod det Søndre Rød.

I odelskattemanntallet fra 1670-71 var Halvor Halvorsen eier av 9 skinn i Rød som han brukte selv. En Wolffgang eide 1 ½ hud i Rød som han brukte selv. Dette var nok da Søndre Rød, for hele Nordre ble brukt av en Anders. Jørgen Gunnekleven stod som eier av 3 skinn i Rød.

I 1672 stod Halvor som bruker av Søndre Rød som han selv eide 2 huder og 9 skinn av. Eidanger prestebol eide 3 skinn. Gården var en av løytnant Henrik Hammers frigårder. Det samme var Berg, Solli og Sundsåsen.

Skattemanntallet fra 1680 oppga at Halvor fortsatt var bruker av hele Søndre Rød. Han eide 1 ½ hud i gården og Niels Rasmussen eide den siste 1 ½ huden. Gården var nå en av kapteinløytnant Mathias Leegaard sine frigårder. Det samme var Berg, Solli og Sundsåsen.

I rostjenestemanntallet fra 1685 finner vi fortsatt Halvor som bruker på Søndre Rød. Han eide 1 ½ hud og Nils Rasmussen eide 1 ½ hud.

I kontribusjonsberegningen fra 1692 var Hans bruker på Søndre Rød som Nils Rasmussens arvinger eide og hadde bygselsretten til. Gården var en av kapteinløytnant Heyerman sine frigårder.

Rostjenesteberegningen fra 1700 oppga Trinche sal. Rasmussens (enke) som bruker av Søndre Rød. Gården var nå en av kapteinløytnant Stubs sine frigårder. Det samme var Berg, Solli og Sundsåsen.

Under ekstraskatten (skoskatten) i 1711 var Lars Larsson med kvinne og 3 barn nevnt på Søndre Rød.

I matrikulen fra 1723 oppgav Jacob Nilsen som eier av Søndre Rød. Lars var bruker av gården.

Fam.1

Nevnt her i 1692

Hans f. omkring 1650 nevnes på Søndre Rød i 1692. Det var trolig hans sønn som ble gravlagt i Brevik i 1796.

Barn:

Hans Hansen f. ca 1683 d. 1796

Familieark

Fam.2

Nevnt her i 1695

Anders Gundersen f. ca 1636 var bosatt på Søndre Rød da det var skifte etter han der i 1695. Han var gift med Anne Tomasdatter f. omkring 1650.

Barn:

Christopher Andersen f. omkring 1675

Jon Andersen f. omkring 1675

Familieark

Bosatt her fra ca 1705 til 1734

Lars Larsen f. ca 1662 nevnes som oppsitter på Søndre Rød i 1711. Han var da gift med Marthe Andersdatter f. ca 1662. Lars fikk i 1720 bygselseddel på Søndre Lunde og han nevnes der med familien i 1725. Marthe døde før 1734, for da giftet Lars seg for 2. gang med Karen Jensdatter f. ca 1703. Lars har nå kommet til Mule.

Se Mule

Fam.3

Bosatt her fra 1741 til 1749

Anund Mortensen f. ca 1696 fra Byholt i Gjerstad giftet seg i Gjerstad i 1724 med Karen Gunvaldsdatter f. omkring 1770 fra Holte. De bodde i Gjerstad, men i 1741 kjøpte de Søndre Rød i Eidanger og flyttet dit. Anund døde allerede i 1742 og Karen ble sittende på gården som enke. I 1747 giftet hun seg med Anders Torjusen f. omkring 1710. Anders solgte gården i 1749 og en finner ikke noe mer om dem i Eidanger.

Barn:

Morten Anundsen f. 1724

Marte Anundsdatter f. 1727

Anne Anundsdatter f. ca 1729

Anne Anundsdatter f. 1731

Gunvald Anundsen f. 1733

Morten Anundsen f. 1735 d. 1789

Stian Anundsen, f. 1736

Ingeborg Anundsdatter f. 1738

Eivind Anundsen f. 1741

Familieark

Bosatt her i 1747

Lars Andersen f. 1720 fra Ørvik og Maren Jonsdatter f. ca 1711 fra Ås giftet seg i Eidanger i 1744. De har fått et barn i ca 1745 som jeg ikke har funnet døpt. I 1747 døpte de et barn bosatt på Rød som døde i 1748. De bodde i 1748 på Skaveråker. Denne Lars Larsen var nok den Lars som ble nevnt i matrikulen i 1747 på Søndre Rød som bruker og eier. (Det at han eide var nok feil. Enken etter Ander Mortensen eide gården Søndre Rød på den tiden. Hun solgte den i 1749) Lars nevnes siden i Brevik som Lars Røe.

Se under hans far på Ørvik

Fam.4

Nevnt her fra 1758 til 1776

Aake Larsen f. 1716 fra Nordre Rørholt i Bamble giftet seg i Drangedal i 1751 med Anne Nilsmundsdatter f. 1731 fra Voje. De bodde på Nordre Rørholt i Bamble. I 1758 kjøpte Aake 2 huder og 11 skinn i Søndre Rød i Eidanger. Han døde på Nordre Rørholt i Bamble i 1776 og eide da fortsatt denne delen i Søndre Rød. I 1765 døde hans sønn Anders på Søndre Rød i Eidanger, 4 ½ aar gammel. Dette kan ha betydd at de bodde der en liten stund. Hans sønn Lars overtok en del av farens eierdel i Søndre Rød. Sønnen Lars bosatt seg der da han giftet seg i 1771.

Barn:

Lars Aakesen f. 1753 d. 1794

Nilsmund Aakesen f. 1755 d. 1788

Jørgen Aakesen f. 1757 d. 1758

Ingeborg Marie Aakesdatter f. 1759 d. 1782

Anders Aakesen f. 1762 d. 1765

Asbor Aakesdatter f. 1767 d. 1768

Anders Aakesen f. 1771 d. 1771

Familieark

Fam.5

Bosatt her fra 1758 til 1760

Jon Lejulsen f. omkring 1730 kjøpte i 1758 en del av Søndre Rød av Aake Larsen. Han lånte penger av samme mann med pant i eiendommen. I 1760 gikk skjøte tilbake til Aake Larsen og i 1761 ble Lars sin kone ble introdusert bosatt på Søndre Rød etter å ha fått et barn. Der slutter sporene efter dem.

Barn:

NN Larsen f. 1761

Familieark

Fam.6

Nevnt her i 1762

En Torkild Larsen f. omkring 1720 nevnes på Søndre Rød i 1762 med kone og en datter Mari

Barn:

Mari Torkildsdatter f. ca 1748

Familieark

Fam.7

Bosatt her fra 1771 til 1780

Lars Aakesen f. 1753 var bosatt på Nordre Rørholt da han giftet seg i Bamble i 1771 med Jøran Arnoldsdatter f. 1742 fra Søndre Rørholt. De bosatt seg på Søndre Rød som hans far eide. Da hans far døde i 1776 arvet enken og barna denne delen. Fra 1780 døpte Lars og Jøran barn bosatt på Nordre Rørholt. Familien (Nilsmund) solgte deres del i Søndre Rød (2 huder 11 skinn) i 1781. Lars fikk i 1784 skjøte på Nordre Rørholt. Han døde der i 1794 og enken i 1810.

Barn:

Anne Larsdatter f. 1773 d. 1773

Aake Larsen f. 1775

Arnold Larsen f. 1777 d. 1816

Anne Marie Larsdatter f. 1780 d. 1821

Aake Larsen f. 1784

Familieark

Nevnt her i 1774

Ved siden av Lars Aakesen nevnes i matrikulen av 1774 Jens Kiil f. 1743 som bruker og eier av 1 skinn i Søndre Rød.

Se Østre Porsgrunn 1801

Fam.8

Bosatt her fra 1778 til 1807

Anders Pedersen f. 1733 fra Siljan i Melum giftet seg i Solum i 1757 med Marthe Hansdatter f. 1735 fra Valen i Mælum. De bodde den første tiden på Siljan i Melum. I 1767 kjøpte han Saltboden u/Grava i Eidanger og de flyttet dit. Han solgte denne delen i 1778. I 1781 kjøpte den en del av Søndre Rød og de flyttet dit. Anders døde på Søndre Rød i 1806 og Marthe i 1807.

Barn:

Anne Andersdatter f. 1758 d. 1761

Karen Andersdatter f. 1760 d. 1848

Peder Andersen f. 1763 d. 1809

Anne Andersdatter f. 1765 d. 1777

Hans Andersen f. 1768

Isach Andersen f. 1771

Anna Marie Andersdatter f. 1771 d. 1809

Familieark

Fam.9

Bosatt her i 1781

Anders Østensen f. omkring 1750 og Ingeborg Halvorsdatter f. ca 1744 døpte et barn bosatt på Søndre Rød i 1781. I 1801 var Ingeborg enke og bosatt hos Anders Halvorsen på Grava.

Barn:

Maren Andersdatter f. 1780

Familieark

Bosatt her i 1782

En Knud nevnes ved siden av Anders Pedersen på Søndre Rød i 1782 manntallet. Denne Knud bodde der med sin mor og ei tjenestepike.

Fam.10

Bosatt her fra 1791

Søren Olsen f. 1766 fra Eikenes i Kjose giftet seg i Eidanger i 1791 med datteren av Anders Pedersen Søndre Rød, Karen Andersdatter f. 1760. De bosatte seg på Søndre Rød og i 1792 kjøpte han halve Søndre Rød av sin svigerfar. Da svigerfaren døde i 1806 overtok han den siste delen.

Barn:

Anne Karine Sørensdatter f. 1792 d. 1859

Ole Sørensen f. 1795 d. 1863

Martha Maria Sørensdatter f. 1800 d. 1879

Familieark

Andre som ble nevnt på Søndre Rød:

Abraham Larsen f. ca 1705 var gift med Marthe Andersdatter. De døpte i 1731 et barn bosatt på Søndre Rød. Abraham var bror av undernevnte Anders Larsen. Han nevnes under sin far, Lars Larsen, på Mule.

Anders Larsen f. ca 1702 var gift med Anne Skajesdatter. De døpte i 1724 et barn bosatt på Søndre Rød. Familien nevnes på Søndre Grava.

Erich Andersen f. 1726 var gift med Dorthe Nilsdatter. De døpte i 1752 et barn i Brevik bosatt på Søndre Rød. Familien nevnes i Brevik 1762.

Husmenn

Plassen

Den ble nok ryddet på slutten av 1700 tallet. Vi finner i 1801 en husmannsfamilie, Isach Andersen sin, boende der.

Fam.11

Bosatt her fra 1798 til 1805

Isach Andersen f. 1771 var sønn av Anders Pedersen Søndre Rød. Isach giftet seg i 1798 med Karen Haavardsdatter f. 1776 fra Ås. De bosetter seg som husmenn under Søndre Rød, men flyttet rundt 1805 til Klep.

Barn:

Hans Isachsen f. 1799 d. 1818

Torjus Isachsen f. 1801 d. 1885

Maren Isachsdatter f. 1803

Ingeborg Marie Isachsdatter f. 1806 d. 1810

Anders Isachsen f. 1810

Marthe Marie Isachsdatter f. 1810

Ingeborg Marie Isachsdatter f. 1817

Hans Isachsen f. 1820

Familieark

Rødsrødningen

Det skal ha vært en plass ”Rødsrødningen” som ble ryddet etter 1762 men før 1770. Denne plassen ble rundt 1794 slått sammen med Versvik.

Bosatt her fra ca 1767 til ca 1773

Børge Jacobsen f. 1732 og Margrethe Olsdatter f. 1728 bodde som husmenn u/Nordre Grava før de i fra 1767 til 1770 nevnes som bosatt på Søndre Rød. De var nok også der husmenn og bodde da trolig her. Fra 1773 døpte de barn bosatt i Brevik.

Se Saltboden u/Nordre Grava

Nevnt her i 1774-75

Vrål Gundersen nevnes i 1774-75 som eier av plassen Rødsrødningen.

Se Hvalen