Oklungen Gnr. 14

Oklungen er den gården som ligger lengst nord i Eidanger. Gården ligger rett ved Oklungenvannet. Nabogårdene var Ragnhildrød som lå i Hedrum og Nordalseter og Buer som lå i Eidanger. Grensen mot Siljan går bare et par kilometer nord får gården.

Landskyld 2 huder (1664)

Litt fakta om gården Oklungen

De tidlige manntallene på Oklungen:

I 1398 var "Oklandhom j Kvældz sokn” en del (½ laupsland) av godset til prestebolet ved Kvelde kirke. Ifølge Biskop Eysteins jordbok selv lå ½ markebol i ”Oklunghom” til kirken selv.

Povel Huitfelds stifsbok av 1575 nevnes at 3 skinn i Aaklanndt var blant inntektene i Hedrum prestebol.

I 1600 årene var Oklungen en ødegård og senere en halvgård med en skyld på 2 huder.

I von Papenheims jordbok fra ca 1615 nevnes Simen Dyresen Meen i Gjerpen som eier av 2 huder odelsgods i Oklungen i Eidanger.

I 1613-14 finner vi en ”Laurits” som den første brukeren nevnt på ødegården ”Ocklum”.

I 1619-20 nevnes en Steffen Acklum på gården. (Denne Stephen Achlum nevnes, ifølge gamlegjerpen.no, som bruker på Espedalen i Gjerpen fra 1621 til 1633)

I jordboken fra 1624 nevnes Simen Meen i Gjerpen som eier av 2 huder odelsgods i Oklungen.

I 1640 oppføres Simen Aachlum. Han nevnes også i koppskattmanntallet av 1645 med kone og en datter. Gården nevnes fremdeles som ødegård.

I 1650 nevnes gården som halvgård og eierne var Eggert Herøya og Zacharias Simenssen. De eide en halvdel hver.

Engebret Herøya og Zacharias Simenssen står med en halvpart hver under landkommisjonens opplysninger i 1661.

En Nils nevnes nå som bruker, men fra 1680 årene står hans enke som bruker. I 1692 ble en Simen nevnt og i 1700 Gunnhild.

I 1690 årene var Eggert Herøya og Zacharias Simenssen som eiere. Disse hadde trolig dette godset som etterkommere etter Simen Dyresen Meen fra Gjerpen som stod som eier av Oklungen i 1615. Han hadde en sønn Zacharias. Eggert Herøya var nok Eggert Ingebretsen som trolig var gift med en datter av Simen Dyresen.

I et notat i grevens jordbok fra 1754 nevnes det at greven fikk 1 hud i Oklungen som betaling for en bot. Dette var etter at oppsitteren på Oklungen i 1690 ble dømt for ulovlig i bjelkehugst i Ragnhildrøds skog og for dette ble ilagt bøter på 320 rd, som - helt eller delvis - ble oppgjort ved å overdra 1 hud i Oklungen til grevskapet. Det vises til regnskapet i 1694 så det kan ha vært der det nevnes. Oppsitteren må da også ha eid denne huden han måtte betale.

Sigurd Aslakssen fikk bygselseddel fra greven på hele gården, 2 huder, i 1704.

Matrikulen av 1723 oppgir ”Greven av Laurvigen” som eier av gården Oklungen.

Det virker som om det på hele 1700 tallet har vært 2 brukere/leilendinger på Oklungen. (Her har jeg så langt plassert dem i forhold til tiden de bodde her.)

Fam.1

Bosatt her fra ca 1650 til ca 1680 (Sønnen Simen og dennes kone frem til ca 1700)

Nils Simonsen f. ca 1620 nevnes på Oklungen. Han døde nok før 1680 for da er det enken som stod som bruker. I 1692 var det hans sønn Simen som var bruker. Etter han brukte Simon sin kone, Gunhild Bentsdatter gården.

Barn:

Simon Nilsen f. omkring 1650 d. ca 1696

Hans Nilsen f. omkring 1650

Gunhild Nilsdatter f. ca 1652 d. 1730

Anne Nilsdatter f. ca 1655 d. 1740

Karen Nilsdatter f. omkring 1660