| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

| EIDANGER BYGDEBOK |     


 

 

Nedre Lunde Gnr.68

 

Øvre og Nedre Lunde ligger i et dalføre opp fra fjorden på Eidanger-halvøya. Nabogårder er blant annet Skaveråker og Grava-gårdene.

Nedre Lunde var eier av mye av Breviks grunn. Steder som Sylterøya, Setert og Trosvik. Dette ble brukt som setermark, men ble etter hvert solgt ut til rike Breviksfolk. Ettersom ledestedet Brevik vokste frem fikk disse områdene stor verdi.

 

Landskyld (1664)

Skyld 5 huder

 

 

Litt fakta om gården Nedre Lunde

 

 

De tidlige manntallene på Nedre Lunde:

 

En finner Lunde nevnt i gjengjerdsmanntallet fra 1528. Der finner vi ”Symen paa Lwnne” oppført.

 

Blant trelasteksportører i Skienfjorden i 1585-86, og blant dem som levert tømmer til kongen på samme tiden, nevnes ”Skaie Lunde”.

 

I skattemanntallet fra 1592-93 nevnes både Øvre og Nedre Lunde, så gården var delt allerede i tidlige tider.

 

I skattemanntaller fra 1611 nevnes Rasmus og Iver Lunde. De ble nevnt blant gårdene som lå på Eidanger-halvøya.

 

Blant dem som betalte saltverkskatt i 1613-14 nevnes Rasmus Lunde. Vi er nok her på Øvre Lunde og kan fra denne tid skille gårdene.

 

I von Papenheims jordbok fra ca 1615 nevnes Simen Dyresen Meen i Gjerpen som eier av 3 huder odelsgods i Nedre Lunde i Eidanger.

 

På denne tiden var Tønsberg kirke eier av 2 huder av Nedre Lunde og i 1624 var Simen Dyresson på Men i Gjerpen de resterende 3 hudene.

 

I skattemanntallet fra 1630 finner vi oppgitt Simen Meen sitt gods og ble disse 3 hudene i Nedre Lunde nevnt.

 

Ifølge Schilbred så var en Iver bosatt på Nedre Lunde i 1634, da Iver Lundes gård brant ned dette året.

 

I koppskatten fra 1645 ble Iver nevnt som bruker på Nedre Lunde med kvinne og en datter.

 

Under rosstjenesteskatten i 1645 nevnes Iver på Lunde som eier av 2 ½ skind i Labelutten

 

Skattematrikkel 1647 - Eidanger
Nedre Lunde som Iffuer bruger,
schylder 5 huder,
som Simen Meen med bøxell och herlligh(edt) følger.
Er en ringe gaardt och kand iche schate widre
end for en fuld gaard, penge - 6 dr.
Simen Mee
n bygger

 

Under femdalerskatten i 1650 var Zacharias Simensen (sønn av Dimen Dyresen Meen) eier av 3 huder i Nedre Lunde og Tønsberg kirke eier av 2 huder. En enche var bruker av gården.

 

Skattemanntallet i 1655 oppga også Zacharias Simensen i Skien som eier av Nedre Lunde sammen med Tønsberg kirke. ”Hoffuold” var nå oppført som bruker.

 

Slik var situasjonen også da landkommisjonen i 1661 gjorde sine undersøkelser.

 

I fogdens manntall fra 1664 stod ”Hoffuor” 50 aar oppført som bruker på Nedre Lunde. Videre nevnes en Helge Mattiesen 15 aar på gården.

 

I sogneprestens manntall fra 1664 finner vi Nedre Lunde med en skyld på 5 huder. Hovold Iversen var bruker og hans sønn Anders Hovoldsen 17 aar ble også nevnt. Som husmann/strandsitter nevnes Bjørn Axelsen 40 aar med sønnen Tolff Bjørnsen 19 aar. Videre nevnes Christen Gløersen 19 aar.

 

Odelsskattemanntallet i 1670 oppga Halfuor Lunne som eier av ½ hund i Labelotten.

 

Under gård-manntallet i 1672 var fortsatt ”Haffuer”bruker på Nedre Lunde. Halvor Hansen eide 3 huder og Vår frues kirke i Tønsberg eide 2 huder.

 

Skattemanntallet fra 1680 oppga en ny bruker på Nedre Lunde med navnet Gunner. Eier var laugmand Sal. Claus Andersens arvinger med 3 huder og Vår frues kirke i Tønsberg med 2 huder.

 

Rostjenestemanntallet i 1685 oppga en Anders som bruker. Eierne var som i 1680.

 

Under kontribusjonsberegningen i 1692 var både eier og bruker uforandret fra 1685.

 

Rostjenesteberegningen i 1700 oppga Nils og Lars som brukere på Nedre Lunde. Vår frues kirke i Tønsberg eide fortsatt 2 huder og brigader Arnoldt eide 3 huder.

 

I sjølegden fra 1706 nevnes også Nils og Lars som oppsittere på Nedre Lunde. Lars nevnes som ”Lars Olsen, opsidder, bruger half Parten, 40 aar og gift” med stesønnene Jacob Frandsen 14 år og Frands Frandsen 12 år. Nils nevnes som ”Niels Olsen, opsidder, bruger half Parten, 42 aar og gift”med sønnene Hans Nilsen 5 aar og Anders Nilsen 4 aar.

 

Under ekstraskatten (skoskatten) i 1711 finner vi Nils Olsen med kvinne og 2 barn samt ei tjenestepike og Lars Olsen med kvinne og ei tjenestepike på Nedre Lunde.

 

I matrikulen av 1723 var General Major Arnolt eier av 3 huder på Nedre Lunde og Vår frues kirke i Tønsberg eier av 2 huder. Brukerne var Nils og Hans.

 

 

 

 

Fam.1

 

Bosatt her fra før 1706 til etter 1711

 

Lars Olsen f. ca 1661 var sønn av Ole på Øvre Lunde. Lars nevnes som bruker på Nedre Lunde i sjølegden i 1706 med kone og to stesønner, Frands og Jacob Frandsen. Hans kone hadde dermed vært gift før med en som het Frands. Hans kones navn er ukjent. I 1711 nevnes han også på Nedre Lunde med kvinne og ei tjenestepike.

 

Hans stesønner:

Frands Frandsen f. ca 1691 d. 1739

Jacob Frandsen f. ca 1692

 

Familieark

 

 

 

Fam.2

 

Bosatt her fra 1696 til 1740 (Anne til 1753)

 

Nils Olsen f. ca 1663 var også sønn av Ole på Nedre Lunde. Nils giftet seg i Eidanger i 1696 med Anne Nilsdatter f. ca 1666. Nils ble bruker på Nedre Lunde og nevnes der til han døde der i 1740. Anne døde der i 1753.

 

Barn:

Hans Nilsen f. ca 1700 d. 1764

Anders Nilsen f. ca 1701 d. 1750

Jacob Nilsen f. ca 1707 d. 1785

 

Familieark

 

 

 

Fam.3

 

Bosatt her fra 1721 til 1764 (Anne til 1769)

 

Hans Nilsen f. ca 1700 var sønn av Nils Olsen Nedre Lunde. Hans giftet seg i Eidanger i 1721 med Anne Ingebretsdatter f. 1694 fra Løberg i Gjerpen. Hans overtok som bruker på Nedre Lunde og var der livet ut. Hans døde i 1764 og Anne i 1769.

 

Barn:

Ingebret Hansen f. 1722 d. 1789

Amborg Hansdatter f. 1722 d. 1723

Maria Hansdatter f. 1727 d. 1727

 

Familieark

 

 

 

Fam.4

 

Nevnes som Anders Nilsen Lunde fra 1727

 

Anders Nilsen f. ca 1701 var også sønn av Nils Olsen Nedre Lunde. Han giftet seg i 1727 med Berte Olsdatter f. ca 1703 fra Sandøya. De døpte barn i Brevik og han nevnes da som Lunde. Der er derfor usikkert om han bodde på Lunde eller i Brevik da de døpte sine barn. I 1740 og 1747 nevnes de ikke på Lunde, men han stod da som Lunde da han døpte barn i Brevik i 1740 og 1747. De nevnes i Brevik i 1762. Jeg tror mest på at de har bodd i Brevik hele tiden.

 

Barn:

Anne Andersdatter f. 1728 d. 1789

Ole Andersen f. 1730

Ambore Andersdatter f. 1733 d. 1733

Lars Andersen f. 1734 d. 1734

Hans Andersen f. 1737 d. 1737

Hans Andersen f. 1740 d. 1757

Karen Andersdatter f. 1744 d. 1744

Nils Andersen f. 1747

 

Familieark

 

 

 

Fam.5

 

Bosatt her fra 1731 til 1785

 

Jacob Nilsen f. ca 1707 var også en sønn av Nils Olsen Nedre Lunde. Han giftet seg i 1731 med Amborg Anundsdatter f. ca 1712 fra Skaveråker. Jacob ble en av brukerne på Nedre Lunde og de levde der livet ut. Amborg døde i 1782 og Jacob i 1785.

 

Barn:

Børger Jacobsen f. 1732 d. 1801

Vetlef Jacobsen f. 1733

Anna Jacobsdatter f. 1736 d. 1737

Anna Marie Jacobsdatter f. 1738 d. 1738

Sara Jacobsdatter f. 1739 d. 1798

Anna Jacobsdatter f. 1742 d. 1743

Nils Jacobsen f. 1744 d. 1748

Anna Jacobsdatter f. 1746 d. 1752

Nils Jacobsen f. 1750 d. 1750

Jon Jacobsen f. 1751 d. 1807

Berthe Jacobsdatter f. 1754 d. 1815

Amund Jacobsen f. 1757

 

Familieark

 

 

Bosatt her fra 1778 til 1784

 

Jon Jacobsen f. 1751 var sønn av Jacob Nilsen Nedre Lunde. Jon giftet seg i 1778 med Gunhild Amundsdatter f. 1754 fra Lillegården. De døpte barn bosatt på Nedre Lunde frem til 1784 og flyttet så til Tråholt.

 

Se Tråholt

 

 

 

Fam.6

 

Bosatt her fra 1790

 

Abraham Erichsen f. ca 1739 giftet seg i Eidanger i 1772 med Anna Olsdatter f. 1744 fra Solli. De døpte barn bosatt i Brevik, men fra 1782 til 1787 døpte de barn bosatt på Dalen u/Skaveråker. Abraham nevnes som bruker på Nedre Lunde fra 1790.

 

Barn:

Karen Abrahamsdatter f. 1772

Ole Abrahamsen f. 1774 d. 1776

Erich Abrahamsen f. 1776

Ole Abrahamsen f. 1778

Anne Margrethe Abrahamsdatter f. 1780

Gunild Abrahamsdatter f. 1782 d. 1820

Marte Abrahamsdatter f. 1784 d. 1785

Knud Abrahamsen f. 1787

Isach Abrahamsen f. 1789

 

Familieark

 

 

Nevnt som eiere av Nedre Lunde i skifte etter David Chrystie sin hustru i 1750 og fremover.

 

David Chrystie f. 1693 og hans etterkommere nevnes som eiere av Nedre Lunde. I skifte etter enken etter David Chrystie, Karen i 1750, nevnes blant hennes jordgods, halvdelen ev Nedre Lunde med grunnene i Brevik. Dette ble taksert til 1428 rd. Vi finner siden sønnen postmesteren i Brevik Hans Chrystie med sin sønn igjen (som også var postmesteren i Brevik) Boye Chrystie nevnt i forbindelse med Nedre Lunde.

 

Se Brevik 1701-1725

 

 

 

 

 

 

Plasser/Husmenn

 

 

Trosvik (ved Brevik)

 

Mye av Breviks grunn, så som Sylterøya, Setret og Trosvik, hørte på 1700 tallet til Nedre Lunde. Disse områdene ble mest brukt til setermark under gården. Ettersom ladestedet Brevik utviklet seg ble områdene atraktive og verdifulle og da kjøpt opp av de rike i ladestedet som vokste frem.

 

Det kan da være familier som jeg nevner under Brevik som egentlig bodde under Nedre Lunde sin grunn.

 

 

Fam.7

 

Bosatt her fra 1763 til rundt 1790

 

Anders Erichsen f. 1738 kom fra Eltvedt i Solum. Han giftet seg 1. gang i Brevik i 1763 med Aase Marie Christensdatter f. 1739 fra Brevik. De var bosatt på Trosvig ved Brevik, som på den tiden lå under Nedre Lunde. Aase Marie døde der i 1783 og Anders giftet seg 2. gang i Bamble i 1786 med Margrethe Andersdatter f. 1748 fra Linna i Bamble. Anders døde før 1801 for da var Margrethe enke bosatt på Omborgsnes i Bamble som enke. Hun døde i Brevik i 1813.

 

Anders Erichsen og Aase Marie Christensdatter sine barn:

Ingeborg Andersdatter f. 1764 d. 1773

Christense Andersdatter f¨. 1767 d. 1789

Erik Andersen f. 1769

Ingeborg Andersdatter f. 1733

Simon Andersen f. 1776 d. 1776

Jacob Andersen f. 1778 d. 1781

Dorthe Marie Andersdatter f. 1780 d. 1783

Christense Andersdatter f. ca 1781

 

Familieark

 

 

 

Myren (i Brevik)

 

Plassen Myren ble skilt ut fra Nedre Lunde på 1800 tallet. I boet etter Jørgen Chrysties i Brevik i 1784 nevnes blant annet ”Jordeveyen Myjren” beliggende på Brevikåsen. Denne eiendommen med ”lade” lå under Nedre Lunde. Jørgen Chrystie hadde kjøpt plassen i 1776 fra Nils Larsen Lerstangs dødsbo.