Herøya Gnr

| EIDANGER BYGDEBOK |

Herøya Gnr.56

Herøya ligger på tangen som skiller Gunneklevfjorden og Frierfjorden. Den har bare en nabogård som den grenser til og det er gården Gunneklev. Herøya er for øvrig omgitt av vann. Det begynner i perioden rundt 1800 å vokse frem et noe tettere befolket sted her. Det var flere husmannsplasser og selveierbruk her og i 1800 var det 14 familier under gården. Her finnes da 4 selveiere, 6 husmannsfamilier med jord og 3 husmenn uten jord. Disse husholdningene tellte totalt 66 peroner.

Gården lå nær Porsgrunn og en del av kullet til Bolvik jernverk ble fraktet fra Herøya på lektere. Bollvik hadde eget kullhus på Herøya, så det var nok folk der tiknyttet verket. Kullet ble fraktet på sleder om vinterern og vogner om sommeren frem til kullhuset. Det var nok aktivitet her året rundt. Dermed ser vi at "industrien" på Herøya ikke er av ny dato! (Dette var nok på plassen Kolltangen under Bjørntvedt. Den lå jo like ved.)

Verket var avhengig av mye kull og da var nok de skogrike området i Bjørkedalen viktig. Dette ble også en kjærkommen ekstra inntekt for bøndene.

Landskyld (1664)

Skyld 6 huder

Litt fakta om gården Herøya

De tidlige manntallene på Herøya:

I gjengjerdsmanntallet fra 1528 var oppsitteren på Herøya en Anders.

Blant trelasteksportører i 1585-86 finner vi ”Mogens Herøenn”.

I 1603 nevnes Fredrik Herøen som en av dem som leverte tømmer til saltverket på Langøya.

I 1611 nevnes Fredrich Herøen blant odelsbønder i Eidanger. Han var eier av 2 huder av Herøen samt mye annet jordgods.

Blant dem som betalte saltverkskatt i 1613-14 finner vi ”Fredrich Herøen Lehnsmand”.

Fredrich Herøen nevnes også i von Pappenheims jordbok av 1615 som eier av 2 huder i ”Herøenn”. Christoffer Galde var hans medeier i Herøya. Fredrich stod oppført med mye annet jordgods.

Blant leilendinger i Eidanger i 1619-20 nevnes Fredrich Herøen.

I et skattemanntall fra 1630 ble en Søfren Herøen nevnt. Søren ble i 1641 nevnt som kirkeverge i Eidanger.

Rosstjenesteskatten i 1645 nevnte Søffren Herrøe som eier av 2 huder Herøya og 3 huder i Gunneklev.

Skattematrikkel 1647 - Eidanger
Herøen som Søffren bruger,
schylder 6 huder
som laugmanden i Christiania med bøxell och
herligh(edt) eir dj fire,
och Søfren paa gaarden dj 2 huder.
I lige maader er lagt for 1 fuld och ¼ gaard
i schat, penge 7 ½ dr.
Laugmanden i Christiania bygger

I femdalerskatten i 1650 var Eggert bruker av Herøya. ”Laugmanden i Christiania” eide 4 huder i gården med bygselsrett. ”Dj nyhus børn” eide de resterende 2 hudene.

I odelskatten fra 1655 var Eggert Herøya bruker og eier av 2 huder i Herøya. Eggert eide også 2 huder i Gunneklev, 1 hud i Oklungen, 9 skinn i Skyer, 9 skinn i Aakre, 1 skinn i Fossjord og 1 skinn i Klep.

Skattemanntallet av 1655 nevnte Hans Lucht i Skien eier de andre 4 hudene i Herøya samt Eggert Herøya som eier og bruker av 2 huder.

I landkommisjonens undersøkelser i 1661 ble Karsten Madsen i Christiania eier av 4 huder i Herøya. Eggert eide fortsatt 2 huder i gården og stod som bruker.

Fogdens manntall av 1664 oppførte Eggert på 46 aar som bruker på Herøya. Lars Jensen 20 aar og Rolf Reppesen 24 aar nevnes også på gården.

I sogneprestens manntall fra 1664 finner vi Herøen med en skyld på 6 huder. Eggert Engelbretzen 47 aar stod som bruker og videre nevnes Tolff Jørgensen 16 aar, Anfind Andersen soldat 20 aar som gården Herøya og Gunneklev holdt.

I matrikulen av 1665 er Herøya nevnt som to gårder. Den første nevnes som ”Herrøen Westre Thilforn under forige Herøen schylder 2 huder”. Den andre gården nevnes som ”Herrøen schylder 4 huder”.

I odelskattemanntallet fra 1670 finner vi Carsten Madtzen som eier av 4 huder i Herøya og 1 hud i Dyrkold.

Fra Tønnesens Porsgrunn historie -De gamlegårdene - bind 1:

1671 ble det holdt en interessant syns- og takstforretning over Herøya. Eggert hadde besvært seg over gårdens høye skyld, 6 huder, og etter at lagrettesmennene og fogden hadde befart gården, fant de den «mesten del å være fordervet av fjell og sten, og befinnes aldeles ingen utrast, skog eller mark til ettersom den er beliggende på en odde ved stranden uten en liten oppryddet ødeplass kalles Vestre Herøen, som bonden selv er eiende, har skyldt to huder og gården Herøen fire huder», hvilket man fant altfor høyt da den ikke kunne fø to hester og seks kuer. Hovedgården ble derfor satt ned til tre og ødegården til en, tils. fire huder. Det fremgår således herav at gården egentlig har vært delt i to, en oppdyrket mindre ødegård som har vært bondegods, og en større nærmest utmark som har vært på andre hender. 1 hud hadde på denne tid en salgsverdi av ca. 50 rd.; gårdens 4 huder var således verd 200 rd. eller 800 kr. mens det i dag ligger verdier der for flere hundre mill. kroner. Intet illustrerer bedre en bygds omforming fra jordbruk til moderne storindustri. l disse 250 års utvikling ligger også Porsgrunns historie. - Ifølge matrikkelen 1723 brukte Rolf Herøen alle 4 huder, hvorav han eide 2½ og Maren Eggertsdatter 1½. Det er sannsynlig at Eggert etter at gården var nedsatt i skyld, har kjøpt det hele.

Gaardsmanntallet fra 1672 oppførte at Eggert ”paaboer” Herøya med en skyld på 4 huder. Han eide selv 1 hud og Carsten Madtzen 3 huder med bygselsrett.

I skattemanntallet fra 1680 var Eggert fortsatt bosatt på Herøya. Han eide, blant annet, 4 huder i Herøya og 2 huder i Gunneklev som han brukte selv.

Situasjonen under rostjenestemanntallet i 1685 var lik den i 1680 på Herøya. Herøya nevnes i 1685 som en lensmansgaard under Bamble fogderi.

I kontribusjonsbergengingen fra 1692 var Eggert fortsatt bruker og eier av 4 huder på Herøya.

Rostjenesteberegningen av 1700 nevnte Peter og Rolf som brukere av 4 huder på Herøya. Peter eide 1 hund 6 4/5 skinn i Herøya og Simen Eggertsen og hans søsken eide 2 huder og 5 1/5 skinn.

I sjølegden av 1706 nevnes Rolf Larsen som bruker av halve Herøya og Maren Eggertsdatter som bruker av den andre halvparten. Hun nevnes med sønnen Hans Pettersen 6 aar.

I sjølegden av 1706 nevnes også husmannsplassen Tangen u/Herøya. Der nevnes husmannen Jens Olsen 48 aar, gift med sønnene Michel 13 aar og Ole på 2 aar. Det nevnes også en huskvinne Aase Solvesdatter som var enke. Hun nevnes med stesønnene Lars Simonsen 18 aar ungkar (”ej inrulert”) og Christopher Simonsen 15 aar. Det var også en husdreng der Hans Pedersen 47 aar og ungkar.

I ekstraskatten (skoskatten) fra 1711 nevnte Rolf Larsen med kvinne på den første delen på Herøya. Han nevnes der med sin verbroder, en tjenestepike og et lite fosterbarn. På den andre delen av gården bodde enken Mari Eggertsdatter med 2 barn. Det nevnes to husmenn på gården, Jens Olsen med kvinne og 3 barn og Hans Pedersen med kvinne og en sønn.

I matrikulen fra 1723 nevnes på Herøya, Rolf Herøen som eier av 2 huder og 5 skinn og Maren Eggertsdatters arvinger som eiere av 1 hud og 7 skinn. Rolf var nevnt som oppsitter. Det var 2 husmenn på gården.

Fam.1

Bosatt her frem til rundt 1620

Fredrich Herøya f. omkring 1570 nevnes i kildene på Herøya fra rundt 1600 og frem til rundt 1620. Foruten 2 huder i Herøya var han eier av mye jordgods i og utenfor sognet.